Reagerer på Nav-avvik: – Dette har vi påpekt lenge

Et tilsyn gjort av Fylkesmannen i Oslo og Viken konkluderer med at Nav Fredrikstads arbeidsmetoder ikke sikrer søkernes rett til økonomisk støtte.

«Nav Fredrikstads mangelfulle styring av tjenesten medfører at personer som allerede er i en sårbar og vanskelig situasjon ikke får forsvarlige tjenester eller stønaden de har krav på», slås det fast i rapporten.

Tilsynet plasserer ansvaret hos ledelsen. Nav-leder Lise Mette Paulsen sier de tar funnene i tilsynet på alvor. Samtidig sier hun at avvikene ikke har fått økonomiske konsekvenser for brukerne. Det får Barbro Wærnes, brukerombud i Fredrikstad, til å reagere.

– Vi er helt uenige. Dette har alvorlige konsekvenser for brukerne det gjelder, hvorav mange er barnefamilier, sier hun.

[ Les mer om de konkrete avvikene her. ]

Opplever at barnefamilier blir direkte rammet

Hun nevner ett konkret eksempel, som de kjenner til: En barnefamilie som skulle hatt 6.000 kroner mer en måned enn det Nav ga dem.

– For en barnerik familie er 6.000 kroner veldig mye penger på én måned. Dette er familier som dessuten i forveien er fattige. Da kan man tenke seg hva 6.000 kroner egentlig har for betydning, sier hun.

Nav-lederen sier de allerede har gjort egne, interne avviksfunn som bekrefter noe av det fylkesmannen oppdaget.

– Dette er det iverksatt tiltak på i løpet av 2. tertial 2020, sa hun til Demokraten forrige uke.

Men enkelte av avvikene fortsetter Brukerombudet å se eksempler på, deriblant bruk av vilkår. Dette er betingelser som må oppfylles for at man skal ha krav på støtte.

– Vår opplevelse er at mange av feilene det pekes på i tilsynet ikke er rettet ennå, sier brukerombud Barbro Wærnes.

Frustrert på vegne av Nav-brukere

Hun er ikke overrasket over funnene til Fylkesmannen. Mange av avvikene har hun nemlig selv varslet om i flere år.

I Brukerombudets årsmelding for 2019 nevnes flere av de samme problemene som Fylkesmannens tilsyn har avdekket. Tidligere årsmeldinger gjør det samme.

– Dette er gjentakende problemer, som vi har påpekt lenge.

– Opplever du at kommunens ledelse ikke tar forslagene deres på alvor?

– Jeg opplever frustrasjon på vegne av enkeltpersoner, som ikke får de tjenestene de har krav på. Noe av hensikten med oss som brukerombud er å videreformidle erfaringer på vegne av brukere i kommunen, svarer hun, før hun senere legger til:

– Vi opplever at vi blir hørt av Nav, men at det likevel ikke skjer noe. Det er nesten verre.

Lise Mette Paulsen, leder av Nav Fredrikstad, sier Brukerombudet har gitt dem mye nyttig informasjon. Foto: Nav

Mener dialogen er god

– I tillegg har vi i Nav Fredrikstad på ledernivå faste samarbeidsmøter med brukerombudet to ganger i året. Eksempler på temaer som har vært drøftet i den senere tid, har vært digitalisering, tilgjengelighet og stønadsnivå. Vi har hatt godt samarbeid rundt disse temaene og brukerombudet har bidratt med nyttig informasjon, sier hun.

Når det gjelder uttalelsen om at avvikene ikke får økonomiske konsekvenser for brukerne, begrunner hun det slik:

– Ut ifra rapporten til Fylkesmannen fremkommer det at Nav Fredrikstad i for liten grad benytter seg av skjønn ved vurdering av sosialhjelp. Med dette mener Fylkesmannen at statens veiledende norm ligger til grunn for beregning av stønad i våre vedtak. Når vi blir bedt om å øke den skjønnsmessige vurderingsgraden i våre vedtak, så betyr dette at stønaden som blir gitt kan være både høyere og lavere enn statens veiledende satser. Men faktum er at vi sjelden gir en lavere stønad enn statens veiledende satser. I tillegg blir det også i enkelte tilfeller innvilget tilleggsstønader, som for eksempel utgifter til tannlege, lege, fritidsaktiviteter og klær, der det er avdekket et behov for økt stønad.

LES OGSÅ: «Hvor er logikken hos NAV-lederen?»