BÆRING I FREDRIKSTAD: Demokratens journalist Gry Catinka Wold flyttet fra Bærum til Råde for noen år siden. I kronikkserien hennes møter vi blant annet Råde (samboer) og Bærum 2 (datter). Kollegaer og andre omtales med stedsnavn. I serien deler hun generelle betraktninger og tanker, og beskriver hverdagslivet i Råde og Fredrikstad. Serien belyser - med glimt i øyet - noen av de hverdagslige utfordringene en innflytter i Østfold kan møte på.
Det er mye man skal lære som innflytter til Fredrikstad. Ikke bare at hyttefolket er forhatt, men at det staves med stor «H» og at de er fritt vilt. Og at Mosseveien heter Fredrikstadveien når du kjører fra Råde til Fredrikstad, og Mosseveien når du kjører fra Fredrikstad til Moss.
Akkurat hvor lite du vet, forstår du hvis du blir presentert følgende replikkveksling:
– Vi bestiller en Blegen, æ?, spør Fredrikstad.
– Nei, er du brale! Vi rællær ned Paa Brygga, svarer Gressvik.
For Fredrikstad-dialekten er så mye mer enn «hællæ» og «det årnær sæ» og «prekæs».
Les også: Dialektdilemmaet (+)
Lunsj Paa Brygga
Til slutt må jo Bæringen bare spørre.
– Eh ... «rællæ»?
– Ja, rusle da, eller stikke, forklarer Gressvik.
– Som i: Skal vi stikke ned på brygga, sier hun, og det finnes ikke spor av nedlatenhet i stemmen.
For er det noe jeg har lært etter to år her, så er det at Fredrikstad-folk (selv om de elsker å erte bæringer og Oslo-folk) blir veldig glade for å fortelle om alle ordene som de har i dialekten sin, og som ikke jeg har, og ikke forstår.
Og jeg har etter hvert skjønt at «brygga» ikke bare er brygga heller.
Det er mange ting. For det første er det et område langs elva der det ligger mange forretninger, spisesteder og utesteder.
Men så er det også en brygge i ordets rette forstand, der folk legger til med båt, langs elva der den renner gjennom sentrum.
Og for det tredje er det et spisested som heter «Paa Brygga».
– Med to a-er. Er det for å appellere til sånne som meg? Bæringer, Oslo-folk, Hyttefolket?, spør jeg.
– Det kan tenkes, svarer Gressvik.
– Det må jo være det. Hadde de hett «På Brygga» er jo det mye mer rølp med én gang. «Paa» er jo litt ... finere.
– Ja, det her er ikke et sted du går og spiser når du er student akkurat, sier Gressvik og grøsser av menyen.
Eller ikke menyen per se, men prisene. Gressvik, som er student selv, synes det er litt mye å betale nesten to hundringser for en burger.
Les også: – Det bør hete stua, ikke stuen. Ærlig talt. Men du kan slippe Majorstova
Burger og Blegen
En annen ting jeg har lært meg, er at i Fredrikstad er ikke en burger en burger, heller. Det er klasseforskjeller på burgere.
– For noen er det jo helt innafor med en «Kysten rundt», se. Mens andre vil ha det litt mer ... fancy, sier Gressvik.
Umiddelbart er «Kysten rundt» en fiskeburger i mitt hode. Men når jeg prøver å bestille en «Kysten rundt» på bensinstasjonen uka etter, ser de bare dumt på meg. Jeg googler meg fram til at det er en hurtigmatkjede. Og skjønner at det er litt som å si at for noen, er det helt innafor med Maccern.
De har burger på Paa Brygga også. Overklasseburgere. Gressvik-studenten som reagerer på prisen, går for burger likevel, mens jeg bestiller noe ganske mer bærumsk; rekesmørbrød.
Gressvik utbryter at burgeren var skikkelig god.
– Verd pengene?
– Ja, det synes jeg! Men apropos pris ... jeg betalte visst ti kroner for det vannet her.
– Det var ikke så dyrt da.
– Tappevann?
– Hæ??
– Jo.
– Du kødder.
– Nei. Det er isbiter, se.
– Men .. var burgeren så god at det forsvarer at vannet kostet ti kroner mer, da? Hvis vi ser på det sånn, er det kanskje ikke så galt.
– Der sier du noe. Ja, jeg vil si det! Så god var den faktisk.
På Paa Brygga har de også den tidligere omtalte Blegen på menyen. For alle som er som meg, og som ikke vet om det kommer røkt grevling eller sprengt gås hvis man bestiller noe som heter en «Blegen», så kan jeg berolige med at neida, det er en ganske så harmløs pizza.
En skikkelig «kælle-pizza», ifølge Gressvik. Noe som visstnok betyr at det ikke er kastet bort plass på grønnsaker.
Kommentar: «Ho mamma»