Nyheter

Gøran er lykkelig når han har en fiskekake i kjeften og FFK scorer

– Personlig elsker jeg nisjebutikker for mat. Nesten all annen shopping misliker jeg. I disse butikkene får du noe som er håndprodusert, og de hjelper til hvis du ønsker noe spesielt.

Hvem: Gøran Karlsen (47)
Hva: Lærer og politiker for Bymiljølista i Fredrikstad. 
Hvorfor: Ønsker å løfte fram alle Fredrikstads små matprodusenter.

Etter innlegget ditt «Ute til lønsj» har du fått mange positive Facebook-kommentarer, og Fredriksstad Blad har laget en sak. Hvilken respons hadde du sett for deg?

– Jeg hadde vel sett for meg moderat respons, og at folk kanskje ble litt mer bevisst i sine handlemønstre. Vi har nemlig mange små koselige plasser som har spesialiteter i Fredrikstad og omegn. At det ble såpass mange delinger i sosiale medier og kontakt med presse var jeg selvfølgelig ikke forberedt på.

Du løfter fram blant flere – pølsemakeriet Øivind Karlsen, Brødrene Skogen fiskehandel, Fjord Bakehouse og ikke minst Østsiden delikatesse. Tydeligvis forstår ikke Fredrikstad-folk hvilke kvaliteter disse små matprodusentene har å tilby?

– Personlig elsker jeg nisjebutikker for mat. Nesten all annen shopping misliker jeg. I disse butikkene får du noe som er håndprodusert, og de hjelper til hvis du ønsker noe spesielt. Sånt noe setter jeg pris på, men det koster selvfølgelig litt ekstra. Derfor kan jeg ikke fly ned slike sjapper, men være bevisst å bruke de så ofte jeg kan. Slakter i sentrum er et savn, og at Holwech fiskeri gikk konkurs var ille trist.

Du etterlyser byens mathipstere som kunder hos Østsiden delikatesse. Du definerer deg tydeligvis ikke selv i hipsterkategorien?

– He he. For å kalle deg en hipster i Fredrikstad må du ha vært med på en Tweed-run. Det har ikke jeg, ergo så er jeg ingen hipster. Jeg innrømmer likevel at jeg har stor sans for den britiske stilen.

Jeg trodde hipstere likte at alt som er gammelt er bra. Gamlebyen burde jo ha vært et mekka?

– Nemlig. Flagrende prikkete 50-talls skjørt burde være et dagligdags skue i Gamlebyen og hos Østsiden delikatesse, men det er i stedet den eldre garde som frekventerer plassen. Vi yngre må få opp øya for annet en bakst. Apropos det, så har jo Odds konditori en masse med sjel og mye snacks.

Du skriver at loff var helgebrød i din oppvekst, men fylte terteskjell og rekekabarat stod kan hende på bordet før din tid?

– I selskaper og i helgene fikk vi servert terteskjell i hele barndommen. Slo familien virkelig på stortromma, så var fiskepudding fra Østsiden delikatesse en ingrediens. Da var det rett og slett bedre med en gang. Rekekabaret har jeg aldri hatt noe personlig forhold til.

Fjernsynskjøkkenet i barneårene med Ingrid Espelid Hovig trumfet Pompel, Pilt og vaktmester Gorgon?

– Begge deler har formet meg, ja. Psykedelisk barne-tv finnes fortsatt. Drømmehagen- og Telletubbiesgenerasjonen kommer til å slite minst like mye som oss. Dagens matprogrammer har nesten kun blitt underholdning. Savner grundige Espelid.

Les også: Rahand Bazaz lagde «nyhetssending» i kjelleren på Lisleby (+)

Hvorfor engasjerer du deg for lokale små matprodusenter?

– «Tenk lokalt og handle globalt.» Fin læresetning for mye.

Er det matprodusenter i denne kategorien som har forsvunnet?

– Dobbel spesial hos Garshola i bilen på torvet er et savn. Stekt løk i ingerfærøl på pølsa slår det meste.

Jeg ser læreren Gøran sniker inn noen tips til foreldre på handletur. Blir neste innlegg fra deg gjeninnføring av snes, merke og lodd? Slik at også framtidige generasjoner vet hva «åtte potter rømme og fire merker smør» er?

– He he. Hører at du har glemt gross som er tolv dusin. Nei, men å få følelse av gram, hekto og kilo er smart, og det vil gjøre det lettere for barnet i fremtiden. Jeg underviser i mat og helse på ungdomsskolen, så jeg kan noen ganger komme opp i de utroligste situasjoner når det gjelder måleenheter.

Les også: Take-away-bakst med danske favoritter ble redningen for Martin (+)

Hva blir helgens meny i Karlsens hjem?

– Fløtepudding på loff i hagen på pinseaften selvfølgelig. Onkel Ketil  har nemlig smelt opp et drivhus for oss, så da måtte det jo bli det.

og så er det noen faste spørsmål i denne spalten:

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Mitt første atlas. Det gjorde meg nysgjerrig på verden, og det har sørget for mange reiser. Det har nok formet meg som person.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når FFK scorer, gjerne med en fiskekake i kjeften samtidig.

Les også: Ingen sak å være småbarnspappa og FFK-spiller (+)

Hvem var din barndomshelt?

– Michael Krohn i Raga Rockers. Grunnen er at jeg kjenner meg så godt igjen i tekstene. Jeg liker samfunnsrefsen og hans ordkløveri. Med Krohn som president ville verden blitt vakker.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Kan prate litt rett ut noen ganger. Jeg tror jeg har blitt litt mer diplomatisk med åra, men det har satt meg i noen uheldige situasjoner.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drikker øl hos Vanja på Quarteret i Ferjestedsveien. Toalettet i kjelleren i blokka er herlig østblokk-urban.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Mot privatiseringen av offentlige institusjoner. Det irriterer meg ihjel.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke dro til Monaco når jeg var i Marseille i 1998. Par år etterpå begynte jeg å samle land, og det irriterer meg at jeg ikke plukket det opp da. Det er nemlig ingenting som frister meg med Monaco, så en reise dit føles meningsløst ut - men nødvendig.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg ville gjort en patriotisk innsats for mitt fedreland. Jeg ville tatt med meg Christian Tybring Gjedde og Øystein Stray Spetalen uten en heismontør i sikte. Det som skjer i heisen forblir i heisen.

Mer fra Dagsavisen