Gruppa som gir håp for mennesker som sliter med ensomhet, utenforskap og manglende livsglede

To ganger i uka samles gruppa med voksne innvandrere – hvor det den ene dagen er norskopplæring og den andre ulike aktiviteter. Målet med norskopplæringen er å bygge et praktisk ordforråd, som blir nyttig i hverdagen.

– Innvandrere over 50 år er en gruppe som lett blir glemt, mener miljøarbeider i Fredrikstad kommune, Hakim Abdalgadir.

– Jeg følger opp familier og enkeltpersoner i bosettingsperioden på tre måneder og har deretter jevnlig kontakt. Tidlig så jeg behovet for å gjøre noen tiltak for personene over 50 år, som altfor lett faller utenfor fellesskapet. Ensomhet og depresjon blir det som preger hverdagen. Det var bakgrunnen for at gruppa ble startet for et år siden.

(Saken fortsetter under bildet)

Hver torsdag bygger deltakerne «biekatedraler» på Isegran – som et bidrag til prosjektet Håpets katedral. Foto: Tomm Pentz Pedersen

Til fastlegen tre ganger på en uke

Nylig fikk gruppa, som er åpen for både menn og kvinner, tilbud om å bidra i prosjektet Håpets katedral på Isegran. Hver torsdag morgen stiller deltakerne i alderen 57 til 74 år opp for å bygge «biekatedraler» og rydde i området. Verkstedansvarlig Camilla Sundbye starter aktivitetsdagen i brakka med en praktisk gjennomgang av dagens oppgaver. Rundt bordet er det noen av deltakerne som nikker, andre ser spørrende på miljøarbeider Hakim. Han oversetter raskt hva Sundbye har fortalt til arabisk, før verkstedet er neste stopp.

– For mange av deltakerne har livet snudd 180 grader. Praktisk arbeid er viktig. Det er deltakere som har slitt psykisk og gått med selvmordstanker. Nettverket er minimalt, og man lever i sin egen ufrivillige boble. Jeg fikk nylig høre om en som hadde vært hos fastlegen tre ganger på en uke. Rett og slett fysisk ubehag som har utspring i dårlig psykisk helse, forteller miljøarbeider Abdalgadi, og fortsetter:

– La oss snu historien. Tenk deg hvis du kom til et arabisktalende land og ikke forsto språket. Det var kun deg og kona. Det er ikke vanskelig å forstå at man lett blir deprimert. Nylig skulle jeg hjelpe en deltaker med å få honnørkort. Da fikk jeg selv føle byråkratiet på kroppen, selv jeg sliter med å komme fram i NAV-systemet. Hvordan er dette for en person som ikke behersker språket? Det er rett og slett urettferdig å møte og behandle alle på samme måte.

(Saken fortsetter under bildet)

Hakim Abdalgadir er miljøarbeider i Fredrikstad kommune og så tidlig hvilke utfordringer innvandrere over 50 år har. Med minimal norskopplæring og lite nettverk faller de lett på utsiden av samfunnet. Foto: Tomm Pentz Pedersen 

Smilet og gleden tilbake

Hassan Alyamani (61) bor alene og har ventet på familiegjenforening i tre år. Frisklivsgruppa til Hakim har endret hverdagen, mener han.

– Tidligere ble jeg kun sittende hjemme og sture. Nå er jeg sosial og aktiv – smilet og gleden har kommet tilbake. Alemseged Andemariam (65) nikker anerkjennende når Hassan forteller om sin situasjon.

– Jeg ble spurt om å være med i gruppa, det har jeg ikke angret på. Et kjempefint tilbud, kona mi ser nå at jeg har det mye bedre med meg selv.

Miljøarbeider Hakim Abdalgadir kommer fra Sudan og ser lett utfordringene med «egne briller» som han uttrykker det.

– Jeg håper flere blir med og at ideen tas i bruk over hele landet – for dette nytter.

(Saken fortsetter under bildet)

Alemseged Andemariam (65) og Hassan Alyamani (61) er enige om at gruppa og aktivitetene har endret hverdagen. – Smilet og gleden har kommet tilbake, sier begge. Foto: Tomm Pentz Pedersen

Mer enn å bygge en flåte

Prosjektleder Anne Skauen er overbevist om at Håpets katedral kan være en møteplass og et sted for mestringsglede.

– Vi ser at nye bånd knyttes og vennskap oppstår. Akkurat for denne gruppen tenker jeg også at Isegran er et fint sted å være, og det er mange hyggelige folk på øya. Her jobbes det med mye forskjellig og det råder en veldig god stemning. Det å vise fram hvilken perle Isegran er til innflyttere synes jeg er fint, da kan de komme hit senere med familie og venner, sier Skauen.

– Det ligger altså mer i prosjektet enn «kun» å bygge en katedral med resirkulert plast oppe på en flåte?

– Det stemmer. Vi har som mål at selve byggeprosessen skal involvere bredt, og vi ønsker alle velkommen til å være med å jobbe. Det er Borg bispedømme som står bak prosjektet, og det er en overordnet målsetting at dette skal være et grenseoverskridende prosjekt som involverer alle – uavhengig av alder, status, kjønn eller religion.

Alkhatem Maryud borer og klargjør «biekatedraler» som skal selges til inntekt for Håpets katedral. Foto: Tomm Pentz Pedersen

Les også: 
«En fremmed er en venn du enda ikke har møtt»
Med tømmer fra Onsøy og tradisjonelle laftehogg skal katedralen reises (+)
Kler om i kampen mot havplast
– Det å ha noe å gå til og treffe andre mennesker er viktig for alle (+)