Selv om Fredrikstad kommune har kommet lenger enn mange andre i å beskytte seg mot useriøse aktører i byggebransjen, kan det likevel foregå arbeidskriminalitet.
– De har ingen mulighet for å vite om arbeiderne viser de ekte kontraktene, sier prosjektleder i Fair Play Bygg, Lars Mamen.
HAR DU TIPS TIL DENNE SAKEN? Ta kontakt på demokraten@demokraten.no eller ring 99713513. Anonyme tips kan sendes på Signal, til samme nummer.
LES OGSÅ: Torpedoer, ulovlige kontrakter og trafficing i byggebransjen
Fryktkultur
Konstituert virksomhetsleder for prosjektutvikling i Fredrikstad kommune, Nina Merete Stene Wilhelmsen, har sagt til Demokraten at kommunen har jevnlige kontroller ute på byggeplassene.
På kontrollene blir tilfeldig valgte arbeidere bedt om å fremvise lønnsslipper og andre dokumenter. Målet er å forsikre seg mot arbeidskriminalitet.
Men det er likevel en mulighet for at kommunen blir lurt, mener prosjektleder Lars Mamen.
– Ved kontrollene pleier arbeiderne å vise fram mailer eller kopier av kontrakter på en smarttelefon eller data, forklarer han.
– Hvordan kan kommunens kontrollører vite om arbeiderne viser fram de egentlige kontraktene?
– Nei, de er jo avhengige av at arbeiderne er ærlige og tør å si noe, hvis ikke alt er som det skal.
– Hva skjer hvis de ikke tør å si noe?
– Man kommer ikke videre hvis ikke arbeidstakerne sier noe.
LES OGSÅ: Over 50 år gammel tidskapsel skjulte verdifull mynt (Demokraten+)
Beskytter sjefene
Trusler og vold mot arbeidstakere som oppfattes som «illojale» av de kriminelle nettverkene er en del av hverdagen i den mørke delen av byggebransjen.
– Kan det skje at de arbeiderne som ikke tør å si noe, viser frem falske kontrakter på kontroller?
– Det skjer hele tiden. De beskytter arbeidsgiveren, fordi de ikke tør å si noe. De er redde for å miste jobben, de er redde for å få juling, og redde for å få straff på andre måter, som trekk i lønn eller få fjernet godtgjørelser av ytelser, kost og losji.
– Men har kommunen lov til å dra ut på bostedsadresser og utføre kontroller?
– Hvis de legger det som premiss for kontrakten, vil de ha mulighet for å kontrollere i etterkant, sier Lars Mamen.
Utnyttelse av utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatt og avgift var to av de vanligste formene for arbeidslivskriminalitet i 2019. Bransjen er beskrevet som ekstremt tilpasningsdyktig og kompleks.
LES OGSÅ: «Norge trenger flere som jobber i kjeledress, ikke bare i dress – velg yrkesfag»
Kriminelle nettverk
Politi- og kontrolletatens arbeid har de siste åra rettet seg mer mot aktører enn bransjer. A-krimsentrene har identifisert 80 slike trusselaktører. 87 prosent av disse er menn.
Det er flest virksomheter innen bygg- og anlegg (31 prosent), serveringsbransjen (14) og eiendomsbransjen (14).
For å maksimere sin vinning er skattesvik, smugling, brudd på allmenngjøringsloven, hvitvasking og trygdebedrageri typiske metoder.
Flere av trusselaktørene inngår i nettverk som også er involvert i annen kriminalitet, som narkotika, kan man lese, og mange er anmeldt for trusler og vold.
Dette fremkommer i rapporten «Situasjonsbeskrivelsen 2020» fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES).
HAR DU TIPS TIL DENNE SAKEN? Ta kontakt på demokraten@demokraten.no eller ring 99713513. Anonyme tips kan sendes på Signal, til samme nummer.
