Chris White tar med ny kunst til gamle trakter

– Jeg kom til Fredrikstad i 1969, og traff Herman ganske tidlig. På den tida var jeg grafisk designer, og var en del av Plus-miljøet. Dette var opprinnelig en blomsterbutikk, men så var det broren til Herman som eide bygget, og dermed startet han galleri og atelier her. Jeg hjalp han noen ganger når han trengte det, og vi pratet mye og hadde det koselig, mimrer Chris White mens han vandrer rundt i Galleri Klavestad i Gamlebyen.

Fra dette lokalet har han mange gode minner, og den britiskfødte kunstneren fastslår at bygget ved parken mot Teglhuset, Tamburen og Plus-skolen har en viktig plass i hjertet hans.

– Det er noe i disse veggene her, som gir meg en spesiell følelse, sier 83-åringen.

Les også: Antikkforhandler løste mysteriet rundt Herman Heblers stjålne «Kvinne»

Planlagt spontanitet

På grunn av egen utstrakt reisevirksomhet, mistet White litt av kontakten med Hebler, men penselen har han aldri lagt bort etter at han bestemte seg for å satse fullt og helt billedkunsten på midten av 70-tallet.

Den rutinerte kunstneren, med over 100 utstillinger i både Norge og utenlands på CVen, er nå aktuell med 36 bilder som alle har blitt til i løpet av de siste tre årene. Lørdag åpner salgsutstillingen i kunstnerkollega Lars Ole Klavestads galleri.

–  Det er egentlig fantastisk hva man kan produsere, og så har jeg funnet en god ting å gjøre når man begynner å bli gammel, og det er å tenke mer på hva jeg vil med bildene mine. Før jobbet jeg mye fritt og spontant, men nå kommer dette inn først på slutten, så det er ikke så spontant som det ser ut til, forteller White om de nye maleriene.

Inspireres av daglige morgenturer

I verkene hans bruker han elementer fra kubismen, men trekker også inn kulturlandskap og bymiljøer for å bryte med det strenge formspråket.

– Uttrykket mitt er en blanding av figurativ og non-figurativ kunst. Jeg liker rene former, men også ting som danser og hopper litt rundt omkring. I de nye bildene har jeg også jobbet mye med stoffligheten, som gjør at teksturen i bildene forandrer seg ettersom hvordan lyset treffer dem. Du kan få en skygge her og der som lager strukturer i bildene akkurat som det er i naturen, forklarer White.

Og inspirasjonen kommer både fra hans mange utenlandsopphold, og hjemlige trakter.

– Det som er så fint med Gamlebyen er at alle byggene har en historisk tilknytning, og det er veldig mye interessant å finne i bygninger og arkitektur, sier White.

– Jeg og en venn går tur omkring i Gamlebyen hver morgen, og det har jeg gjort nesten daglig så lenge jeg har bodd her i Fredrikstad. På alle turer ser jeg noe nytt, så jeg blir aldri lei av det, utdyper han.

Les også: Ser kirkene våre i nytt perspektiv (Demokraten+)

– Befrielse og forbannelse

For gallerieier Lars Ole Klavestad er det både profesjonelle og personlige grunner til at nettopp Chris White ble spurt om å stå bak den kommende utstillingen.

– Jeg syns det er morsomt å ha Chris her, for han er en av de første kunstnerne jeg ble kjent med for rundt 20 år siden, og som jeg har fått et veldig godt forhold til. Kunstmiljøene kan ofte være litt lukket for sånne som meg, som jobber vidt over mange felt, men Chris har vært veldig åpen og imøtekommende.

– Det er også noe med det å finne kunstnere som jeg syns passer inn her, men som bryter litt med mine egne ting og tilfører stedet noe nytt, fortsetter Klavestad.

Og selv om White nå er inne i sitt 84. leveår, har han ingen planer om å avslutte kunstnerkarrieren med det første.

– Jeg skal male så lenge jeg lever, akkurat som Herman Hebler, som også holdt på til det aller siste. Dette er noe man gjør til man ikke klarer mer, og det er både en befrielse og en forbannelse, avslutter kunstneren med et smil.