Med tømmer fra Onsøy og tradisjonelle laftehogg skal katedralen reises

Håpets katedral er som kjent et flerreligiøst prosjekt som skal bidra til å sette problemet med plast i havet på dagsorden.

Kurs i tradisjonshåndverk

Samarbeidet om katedralen er et ledd i å få snudd den negative trenden. Nå er gjengen med frivillige kommet halvveis i prosjektet og bygging av selve katedralen står snart for tur.

– I oktober drar vi i gang et gratis kurs i tradisjonshåndverk og skogsdrift. Tømmeret som skal bli søylene i katedralen er allerede hogd i kommunens skog i Onsøy. Kursholderne Steinar Moldal og Henning Olstad er blant landets beste når det gjelder lafting og bærekonstruksjoner – så her er det bare å melde seg på, oppfordrer byggeleder Andreas Pagander.

– Ikke nøl, meld deg på! Det er jo ikke hver dag man kan få være med å bygge en katedral, supplerer Solveig Egeland.

LES OGSÅ: Håpets katedral og Fyrlykta arrangerte gratis aktivitetsdag for familier fra Barnas stasjon (Demokraten+)

45 tonn tung katedral

Det er voksne dimensjoner på prammen som nå ligger og dupper i vannet ved Isegran Maritime Center.

– Jeg kan garantere at det kommer til å bli et solid bygg som vil bestå i mange år, forsikrer byggeleder Pagander, som etter å ha jobbet med trebåter de siste tjue årene og vært lærer på Norges eneste båtbyggerlinje ved Plus-skolen har skaffet seg mye kunnskap og erfaring.

– Alle de 5.000 klinkene i prammen er i tre og bygd slik de tradisjonelle møleprammene var. Denne er nok noe kortere enn historiens prammer, men det skal likevel bli nok plass i katedralen – med et dekk på 120 kvadratmeter og forventet totalvekt på 45 tonn, når prosjektet står klart neste år.

«To bier i en smekk»

Prosjektet Håpets katedral finansieres i all hovedsak ved hjelp av sponsorer og ikke minst arbeidsinnsats fra frivillige. Totalbudsjettet er på hele 15 millioner kroner, men den summen blir betraktelig lavere takket være enorm dugnadsinnsats, sier kunstnerisk leder Solveig Egeland.

– Den frivillige innsatsen har gått over all forventning. Så langt i prosjektet har det blitt lagt ned over 3.000 dugnadstimer. I tillegg til sponsorene har salget av våre biekatedraler blitt en ubetinget suksess. Når andre lager biehotell må jo vi bygge katedraler – nå produserer skoleklasser og frivillige for fullt.

Arbeidet endrer fokuset

Et av målene med byggingen av Håpets katedral er at det skal være en møteplass for alle.

– Du merker det faktisk når du kommer inn på området, det oser av engasjement og energi, mener Solveig Egeland.

– Når vi i tillegg ser at budskapet vårt har nådd utenfor Norges grenser er det ekstra gøy. I sommer kom det flere frivillige fra Tyskland som brukte ferien til å bidra til byggingen av katedralen.

At det er stort engasjement og positiv energi rundt prosjektet kan byggeleder Andreas Pagander bekrefte.

– Arbeidet endrer fokuset vårt. I starten var det mange pensjonister som bidro frivillig. Det var nok i utgangspunktet ikke en gruppe som bekymret seg mest over plastmengdene i verdenshavene, men etter å ha jobbet sammen om Håpets katedral får vi alle et annet syn på hvor viktig det er å ta vare på naturen.

Fikk du med denne? Bildeserie: Møleprammen på vannet