– Bravida brenner seg fast på netthinnen

– Det har vært fint her så lenge, og industribedriftene har vært flinke til å ta hensyn til oss naboer. Plutselig kom disse skiltene opp, og det gikk fra flott til sjenerende uten forvarsel eller dialog. Da tror jeg mange blir ergerlige og provoserte, fordi vi som bor her er litt engstelige for estetiske endringer, og det har fungert så godt her i området til nå, sier Jens Borgersen.

Han er en av flere Vaterlands-beboere som nå har kontaktet Fredrikstad kommune i håp om å få i gang en dialog med Bravida om de hvite, lysende skiltene som nå pryder ytterveggene på industribygget fra tidlig 1900-tall.

– Jeg forstår at dette sikkert er en del av profileringen, men det blir litt Dikeveien-stil, mener Borgersen.

– Passer ikke inn

Bravida flyttet fra Wilbergjordet, og tok over som leietaker i den tidligere kunsthallen i Hydrogenfabrikken på nyåret. Offisiell åpning av de nye lokalene er ikke før 1. mars, men allerede i slutten av januar ble de to lysskiltene slått på.

– Etter vår mening er det flere ting som taler imot disse skiltene – både at det er sjenerende for beboerne i nærheten, og at det ikke passer inn hverken i dette spesielle området med mye gammel og verneverdig bebyggelse, eller på et ærverdig bygg som Hydrogenfabrikken, fortsetter Borgersen.

Også Karianne Hox i Vaterland Borettslag har henvendt seg til kommunen, med ryggdekning fra resten av styret sitt.

– Det er en veldig sjenerende lysstyrke, og vi som bor bare noen meter unna får det rett inn i stua.

Elektriske drømmer

Hun vedgår at dette kanskje kan karakteriseres som et «i-landsproblem», men sier de likevel tar kampen fordi de mener skiltene er skjemmende.

– Uten lys er det ikke så ille, men det skjærer fortsatt litt med resten av omgivelsene. Jeg tviler sterkt på at noe sånt ville blitt tillatt inne i Gamlebyen, for der prøver de å tilpasse det til området. Vi mener det samme bør gjelde her, sier Hox.

– Når lyset fra skiltet treffer vinduene våre på denne måten, brenner det seg fast på netthinnen. Det er nesten så jeg drømmer om Bravida når jeg går og legger meg, supplerer borettslagsleder Arthur Bergersen med et visst glimt i øyet.

– Ønsker dialog

Både Vaterland Borettslag og Jens Borgersen stiller nå spørsmål ved lovligheten i å sette opp de to skiltene.

– Har de søkt om tillatelse til dette, og fått godkjenning? Og er retningslinjer, lover og regler rundt denne typen skilting fulgt, undrer Borgersen.

De understreker at det de aller mest ønsker å oppnå, er en sunn dialog med Bravida, og at dette ikke skal blusse opp til en stor konflikt.

– Både Gamlebyen og Vaterland er fine områder som vi må prøve å beskytte og bevare. Det er synd at vi må trekke inn kommunen for å prøve å finne en løsning på dette, men jeg tror nok at folk flest her i nabolaget syns dette er glorete og estetisk stygt sammenliknet med hvordan det så ut her tidligere, sier Borgersen.

Litt for stort

Juridisk rådgiver Ksenia Ness ved regulerings- og byggesaksavdelingen i Fredrikstad kommune forteller at de har tatt tak i saken som følge av nettopp tipset fra Borgersen.

– Vi har konkludert med at dette er et søknadspliktig tiltak etter å ha vært på stedet på besiktigelse 7. februar, og 18. februar ble det sendt brev til tiltakshaver. Vi fant ikke at det var søkt om tillatelse på forhånd, og med forbehold om at det kan være noe vi har oversett, ber vi de om å sende inn en søknad senest innen 18. mars, utdyper Ness.

Tiltakshaver i dette tilfellet er Fredrikstad Innovasjonspark, som eier og leier ut både Hydrogenfabrikken og flere andre bygg på Øra.

– Søknadsplikten for denne typen tiltak er regulert i både kommuneplanen og plan- og bygningsloven, med en grense på én kvadratmeters størrelse. Alt som er større enn dette er søknadspliktig, og vår besiktigelse viser at skiltet er rett i overkant av grensen, sier Ness.

I brevet vises det også til følgende setning i kommuneplanen: «Skilt- og reklameinnretninger må ikke virke skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken.»

Samtidig heter det i kommunens befaringsrapport at «Det (lyset) virket ikke glorete eller veldig sterkt. Andre lys på byggene rundt virket sterkere, uten at noen virket sjenerende».

Kobler inn byantikvaren

Den juridiske rådgiveren vil ikke forskuttere hvilke konsekvenser det kan få for Fredrikstad Innovasjonspark og Bravida dersom kommunen ikke får de svarene de trenger i tide.

– Det kommer an på hvordan saken utvikler seg. De får mulighet til å komme med sine motargumenter, og eventuelle bevis på dokumentasjon vi kan ha oversett. Hvis vi da fortsatt mener det er søknadsplikt, vil det gå ut et forhåndsvarsel med pålegg om å søke. Siste utvei i slike saker er tvangsmulkt, men det er svært sjelden det går så langt, sier Ness.

Hvorvidt byggets vernestatus spiller inn i denne saken, er foreløpig uvisst.

– Vi har bedt byantikvaren komme med en uttalelse innen en måneds tid. Ut fra det jeg kan se beskrives Hydrogenfabrikken som verneverdig bebyggelse, men dette er noe av det byantikvaren skal ta stilling til, forteller Ness.

Demokraten har vært i kontakt med daglig leder Pål Tandberg i Fredrikstad Innovasjonspark. Han bekrefter at han er kjent med reaksjonene som har kommet fra naboene, men ønsker ikke å kommentere saken.

Åpne for tilpasninger

Avdelingssjef Bent Lislerud i Bravida Fredrikstad sier han ikke kjenner til at beboere på Vaterland har henvendt seg direkte til dem, men har likevel fått med seg at det er misnøye med skiltingen deres.

– Vi har blitt gjort kjent med dette gjennom Fredrikstad Innovasjonspark, som er huseier, og det er de som har gitt oss tillatelse til å sette opp skiltet. Vi har en grei dialog med dem om denne saken.

– Det er klart at vi gjerne vil ha et så godt forhold som mulig til naboene våre, og vi ønsker ikke noen uoverensstemmelser med noen. Derfor er det ikke noe problem for oss å gå i dialog med beboerne som er berørt av dette, legger Lislerud til.

Han bedyrer at de er opptatt av å gjøre ting på riktig måte.

– Nå skal vi ha et møte med Fredrikstad Innovasjonspark til uka, og der skal vi blant annet se på hva slags tiltak som kan gjøres – om det er dempet belysning eller andre tilpasninger – for å komme naboene i møte.

– Vi innretter oss selvfølgelig etter de lover som gjelder, og skal følge det som er innenfor regelverket, slutter Lislerud.