Nyheter

Slår alarm om gambling i dataspill

Både barn og voksne utsettes for sterke pengespill-lignende fristelser mens de spiller vanlige nettbaserte dataspill. Dyrt og avhengighetsskapende, mener forskere.

For dem av oss som vokste opp med dataspill på 1980,- 1990- eller 2000-tallet, var livet enkelt. Det økonomiske forholdet mellom spiller og spillutvikler ble avsluttet i øyeblikket du forlot butikken, og det var ingen som hadde hørt om begreper som loot-bokser, skin-trading eller mikrotransaksjoner. Dagens spillbransje, derimot, har oppdaget en tilsynelatende bunnløs gullgruve i nettbaserte spilltjenester, forteller psykolog og forsker Rune Mentzoni.

– De største utviklerne har blitt veldig gode til å melke spilleren for penger, også ofte etter at vedkommende har betalt full pris for spillet sitt.

Rune Mentzoni er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen. Sammen med representanter fra blant annet Lotteritilsynet og Medietilsynet er han del av Forum for spilltrender , som nylig skrev en rapport om loot-bokser på oppdrag fra Kulturdepartementet. Konklusjonen?

– Det finnes i dag varianter av loot-bokser som oppfyller kriteriene for pengespill, og vi ser ingen grunn til at de skal være unndratt regulering, sier Mentzoni.

Brukte en formue

Forum for spilltrender har særlig rettet søkelyset mot loot-bokser, en digital forundringspakke spilleren kan kjøpe for virtuelle eller (mer normalt) ekte penger. Disse kan blant annet inneholde våpen og kostymer (ofte kalt «skins»), statusoppgraderinger og seiersdanser for karakteren din.

– Loot-bokser fungerer typisk som et tradisjonelt lotteri. Du betaler penger for et tilfeldig utfall og belønnes med premier. I noen spill kan også disse premiene selges videre eller auksjoneres bort for store beløp.

Metzoni har selv erfart hvor forbrukerfiendtlige loot-bokser kan være. I et eksperiment ved Universitetet i Bergen brukte han 30.000 kroner tidligere i år på FIFA Ultimate Team, der spillere betaler ekte penger i bytte mot digitale (og tilsynelatende tilfeldige) fotballkort.

– I forkant hadde jeg sett meg ut et lag med 15 topprangerte spillere. Da den siste kortpakken var kjøpt, satt jeg kun igjen med tre av dem, forteller Mentzoni.

– Burde vært regulert på linje med pengespill 

Loot-bokser har blitt en kontroversiell snakkis den siste tiden, særlig etter at land som Belgia og Nederland erklærte enkelte av spillene med slike bokser (inkludert ovennevnte FIFA Ultimate Team) som ulovlig gambling tidligere i år. Det er derimot liten tvil om at loot-boksene er kommet for å bli. Takket være inntekten fra mega-titler som Counter Strike GO, Overwatch, Call of Duty og FIFA har bransjen aldri vært mer lukrativ.

Ifølge nettsiden gamesindustry.biz vil 2,3 milliarder mennesker bruke rundt 139 milliarder dollar på spill i 2018, noe som gjør spill til verdens mest inntektsbringende underholdningsform. En betydelig andel av dette beløpet (over halvparten for enkelte spillselskaper) vil stamme fra loot-bokser og andre former for mikrotransaksjoner. I lys av dette sier Mentzoni det er på høy tid at norske myndigheter tar grep.

– Jeg mener at loot-bokser er gambling, og at det derfor burde vært regulert på lik linje med pengespill i Norge. Du satser tross alt ekte penger på å vinne noe som har verdi for deg. Selv om tingene ikke nødvendigvis har pengeverdi utenfor spillverdenen, er mekanismene de samme.

Du lurer kanskje på hva som er forskjellen på å kjøpe virtuelle fotballkort i FIFA Ultimate Team i et nettspill, og å kjøpe pappvarianten fra den lokale storkiosken? Ifølge Mentzoni er det flere.

– Hvis en 12-åring hadde kommet inn på kiosken med foreldrenes kredittkort og kjøpt fotballkort for 20.000 kroner, hadde nok noen alarmer gått. Ved hjelp av lyd, lys og grafikk tar også bransjen i bruk en rekke teknikker som har blitt perfeksjonert i casino-lignende pengespill gjennom mange tiår.

Finansportalen opplyser at de ikke har innsikt i barn og ungdoms kortbruk i forbindelse med nettspill, men at aldersgrensen for å stifte gjeld, og dermed bruke kredittkort, går ved 18 år. Bankene har ulike tilbud til barn, DnB tilbyr eksempelvis debetkort som kan brukes til netthandel fra fylte 15 år.

– Ingen endelig avgjørelse

Trude G. Høgseth Felde fra Lotteritilsynet sitter også i Forum for spilltrender. Hun sier at Lotteritilsynet foreløpig ikke har kommet til noen endelig avgjørelse rundt eventuell regulering av loot-bokser.

– Lotteriloven, slik den står i dag, ble utformet i en tid da ingen var kjent med denne typen teknologi, sier hun. – Det vil ta tid før vi får en fullstendig oversikt over effekten loot-bokser har på spillere.

– Er det ikke en fare for at denne typen spillmekanismer kan normalisere gambling, særlig for barn og unge?

– Ja, det vil jeg tro at det kan være. Vi har jo hørt at de som forsker på pengespill og de som behandler spillavhengige, er bekymret for mekanismer som loot-bokser. I flere tilfeller er det store likhetstrekk, sier Høgseth Felde.

Har du barn eller ungdom i en viss alder, er sjansen stor for at de vil ha personlig erfaring med minst et av de ovennevnte spillene. Men hvordan skal du egentlig vite hva de utsettes for av kjøpepress?

– Det er vanskelig å forstå omfanget hvis du ikke har erfaring med spillene selv, men presset er i mange tilfeller enormt. Det beste du kan gjøre, er å sette av litt tid, finne ut hva barna dine spiller, og gjøre litt research på nett, sier han.

Mer fra Dagsavisen