Onsøyheimen var tema på politisk landsmøte

Onsøyheimen i Wergelands nærmiljø er nedlagt, og oldefar Wergeland måtte flyttes helt til den andre siden av byen, til et sykehjem der han ikke kjente noen, og ingen kjente ham. Fra landsmøtescenen fortalte Senterparti-lederen at det første familien ble møtt med når den kom på besøk, var en bønn om å bli tatt bort fra Borge sykehjem. Halfdan Wergeland døde for øvrig 7. oktober 2016, 99 år gammel.

Slagsvold Vedum opplyste landsmøtet at Halfdan Wergeland hadde vært medlem av menighetsrådet, vært kommune- og fylkepolitiker og tidligere rektor på den lokale skolen (Wergeland var politiker for Kristelig Folkeparti og rektor både ved Gressvik Ungdomsskole og Greåker Videregående skole). Underforstått: Når en så kjent person føler seg fremmedgjort på et sykehjem, må mindre kjente og ukjente personer ha det enda verre, som en følge av regjeringens sentraliseringspolitikk.

Det Senterparti-lederen ikke nevnte, var at Fredrikstad Senterparti, som en del av det rød-grønne flertallet i Fredrikstad, var med på å tømme Onsøyheimen for beboere. At det er sentralisering å gi eldre et kortidsopphold på et sykehjem noen kilometer unna bostedet, vil også mange trekke i tvil.

Når man studerer den 50 minutter lange landsmøtetalen til Trygve Slagsvold Vedum (den ligger på Youtube), er det vanskelig å se at den er en stor politisk tale. Den handler først og sist om sentralisering, og han angriper regjeringen med motutsagn og retortiske spørsmål: «I Senterpartiets Norge skal vi slutte med den tvangstenkinga regjeringen driver med over for kommuner og lokalsamfunn.»

«Å kunne ta Halfdan ut av sitt nærmiljø og plassere ham på den andre siden av byen, er det et framskritt eller er det et tilbakeskritt? « Han kaster jakka, bretter opp skjorteermene og stiller seg opp foran menigheten med huskelapper skjult i den ene hånda. Han virker litt keitete, men byr på seg selv, og i 50 minutter forteller han en historie om nærhet og fremmedgjøring som går hjem langt uten for menigheten. Han er motvekten til andre politikere, og bryr seg ikke om hva de kaller ham.

– Senterpartilaget er sterkere enn på svært, svært lenge, og jobber vi godt til høsten, er det en folkebevegelse som vinner valget, slår Slagsvold Vedum fast.

Februarmålingen Kantar TNS har laget for TV 2, viser at partiet øker oppslutningen for fjerde måned på rad. Oppslutning er på 11,1 prosent eller en fremgang på 1,2 prosentpoeng fra forrige måned (prosentpoeng er betegnelsen på endringen mellom to målinger). Det er den høyeste oppslutningen partiet har hatt siden juni 1997 da partiet fikk en oppslutning på 14,6 prosent. Et gjennomsnitt av ni målinger i februar 2017 viser at partiet har 10,1 prosent i oppslutning. En annen måling viser at partiet har passert Fremskrittspartiet

Nå er det bare ti prosent av velgerne som sier de vil gi sin stemme til Senterpartiet. I underkant av 90 prosent vil stemme på andre partier. Men sammenlignet med mellompartiene og SV, har Senterpartiet rykket godt ifra. Gjennomsnittet av februarmålingene gir Venstre en oppslutning på fire prosent, Kristelig Folkeparti 5,1 og SV 4,1 prosent.

Sperregrensen i Norge er på fire prosent, og faller et parti under sperregrensen, får ikke partiet del i de 19 utjevningsmandatene. Line Henriette Holten fra Kristelig Folkeparti kom ved forrige stortingsvalg inn på et utjevningsmandat.

At Høyre har gjort Senterpartiet til sin hovedmotstander, har sikkert ikke Trygve Slagsvold Vedum noe i mot. Nå er det langt frem til valget - i løpet av fem måneder kan det dukke opp saker som tar fokuset vekk fra tvangssammenslutninger og fremmedgjøring - men uten tvil har Senterpartiet fått sakseierskap til politiske saker velgere åpenbart har stor sans for.

Høyre hevder partiet ikke har noen alternative løsninger. Hvis ikke status quo er en bedre løsning enn å bli presentert for en region der østfoldinger skal tvangstilhøre samme region som Hol, Ål og Hemsedal. Historien om min gamle tysklærer falt nok heller ikke på stengrunn.