Med pappbåt tur retur Sarpsborg

Hvert år markeres siste dag av Glommafestivalen med en pappbåtseilas, der fantastiske kreasjoner laget kun av pappesker padles fra Isegran til Båthusteateret, eller bystranda som noen nå har begynt å kalle det.

Måtte demonteres

Siden Fredrikstad har 450 års-jubileum neste år, valgte kommunen å få laget en over to meter høy bjørn som sto på et surfebrett, for å illudere at den surfet på jubileumsbølgen fra Sarpsborg, som feirer tusen år i år. Bak det flotte verket sto mangeårig pappbåtgeneral Aina Charlotte Johansen.

Pappbåten skulle fraktes til Paddekummen i Sarpsborg på en lastebil og padles ned så den kom sammen med resten av båtene i Vesterelven i tide, en lang tur for en pappbåt. Det er store utfordringer når papp og vann skal møtes, naturlig nok. Allerede før frakt begynte utfordringene, der flåten ble for høy for broer som skulle passeres underveis. Den måtte demonteres.

- Dette kan bli en utfordring når vi skal få den sammen igjen i Sarpsborg, uttalte en trøtt og småstresset Aina Charlotte Johansen, mangeårig pappbåtsjef som hadde holdt på med kreasjonen hele natten.

Ramlet av

Vel fremme i Paddekummen måtte alt håndteres varsomt, da området rundt besto av leire og store vanndammer etter natten og morgenens regn. I et ukonsentrert øyeblikk skle bjørnen av planet, men ble reddet på sekunder. Likevel nok til at en fot og en støttepilar fikk nærkontakt med vann. Noe som skulle vise seg å koste dyrt.

- Her ser du hvor lite som skal til. Det som skulle holde hele bjørnen oppreist er helt mykt og ubrukelig, forklarte Johansen mens hun fortvilet prøvde å bytte ut med nye hardt sammenrullede papprør og masse tape.

Flåten ble behørlig pakket inn i plast fra undersiden og opp mot flaten der padlerne skulle sitte. Fire padlere, Irene Østbø og Åshild van Nuis fra jubileumskommiteen “Fredrikstad 450”, Sebastian Knutsen fra Stjernen og Tone Svensson fra Glommafestivalen. To følgebåter var med, ledet av Bjørn Andersen.

Tok inn vann

Det viste seg raskt at strøm nedover kombinert med frisk vind oppover ikke fungerte bra for padling. Det ble fort avgjort at båten måtte hjelpe til med slep, ellers ville det gå feil vei. Gode erfaringer ble lærdom til en eventuell ny tur en annen gang.

- Jeg ser at når det er så mye sjø burde plasten gått mye lenger opp foran, så den også dekket over kanten og bena til de som sitter der. Nå slår vannet over, og da blir pappen innenfor våt. Vi skulle også ha slepet den i et av hjørnene, så hadde ikke vannet slått sånn, tenkte Bjørn Andersen høyt mens vi alle fulgte spent med på mens fronten ble mørkere i fargen og etterhvert mer og mer mistet fasong.

På høyde med Sellebakk, etter et par timer ned elva, var det ikke lenger forsvarlig å ha folk på flåten. Alle ble tatt ombord, den flotte bjørnen, selve symbolet på jubileet ble reddet og tatt med i båten. Den andre båten hadde hele veien slepet det som skulle vært surfebjørnens eget slep; en plattform med tallene “450” dekorert med barns tegninger og brettede papirbåter. Også den overlevde.

Papp i båt

Etter å ha startet opp på pappbåtverkstedet klokken ni den morgenen og startet ferden på elven etter klokken tolv, rakk følget utrolig nok begynnelsen av pappbåtseilasen fra Isegran, dog i en litt annen form enn planlagt; Seks mennesker

- Vi skulle jo selvfølgelig ønske vi kom helt til Fredrikstad, men er veldig glad for at bjørnen og flåten som barna har vært med å dekorere kom frem til seilaset, og at alle som satt på hadde en fin reise. Det var så flott å se de ulike stedene langs elva.

- Det var til og med folk som hadde dratt opp til Paddekummen for å ønske oss en god reise. Det ble en veldig annerledes dag, og veldig morsomt å få være med på den tradisjonsrike pappbåtseilasen, kunne en glad Irene Østbø, prosjektleder i jubileumskomiteen fortelle.

Båtene fra pappbåtseilasen blir normalt destruert og resirkulert i det de går i land på Isegran. Men altså ikke bjørnen og flåten.