Spiser du for mye salt?

56 prosent tror de får i seg for mye salt i maten, 50 prosent av kvinnene og 60 prosent av mennene. Det viser en spørreundersøkelse YouGov har gjort for ISS. 39 prosent bekymrer seg over det.

– Mange av oss er nok klar over at vi spiser mye salt, og at det ikke er bra. Men det er forskjell på teori og praksis, særlig når du står foran fristelser eller matlagingen skal skje i en fei, sier fagkonsulent Camilla Sanne Huseby i ISS Catering.

Vi serverer rundt 100 000 nordmenn hver dag. Redusert saltmengde har stått på agendaen lenge når ISS’ kokkelaug lager oppskrifter for kantinene.

Men også en stor kantineoperatør ser teori og praksis på nært hold.

– Det er et visst spenn mellom oppdragsgivere og kantinegjester. Oppdragsgivere som bestiller går nesten alltid for de sunneste menyalternativene vi presenterer, mens ønskene fra gjestene kan arte seg annerledes, sier Huseby.

Grunnen til at du ikke skal ha i deg for mye salt, er klar nok: Risiko for høyt blodtrykk, som igjen øker risikoen for hjerteinfarkt og slag. Sammen med kreft er hjerte- og karsykdommer de hyppigste dødsårsakene her i landet.

Dobbelt så mye

Helsemyndighetenes anbefaling er maksimalt fem gram salt om dagen. I ISS-undersøkelsen svarer 36 prosent riktig på spørsmål om hva som er anbefalt mengde. 21 prosent sier at de ikke vet, mens resten tipper feil.

– I Norge spiser vi i gjennomsnitt dobbelt så mye salt som anbefalt. Industribearbeidede matvarer bidrar med 70-80 prosent av saltinntaket i gjennomsnittskosten. Fra rene råvarer får vi cirka 10 prosent, sier lege og avdelingsdirektør Hilde Skyvulstad i Helsedirektoratet.

Salt som vi tilsetter i matlagning og ved bordet bidrar med 10-15 prosent. Noen salter mye, andre nesten ingen ting.

– Salt er i stor grad en vanesak, og man kan fort venner seg til en gradvis nedtrapping av saltmengden, sier Skyvulstad.

Selvgjort

Ansvaret ligger også utenfor eget matstell. For eksempel har 700 000 nordmenn tilgang til kantine gjennom jobb eller studier.

– I kantinene lager vi mer mat fra bunnen av i stedet for å bruke ferdigprodukter. Farse inneholder mye salt, derfor bruker vi heller litt mindre, men rene kjøttprodukter. Tilbudet av grønnsaker og salater blir stadig bedre, og gjestene spiser stadig mer grønt. Det betyr i praksis en reduksjon av saltet. Vi lager dressinger selv, basert på youghurt, rene oljer og edikk, sier Camilla Sanne Huseby i ISS

Også krydderbord er blitt et vanligere syn i kantiner, så redusert saltmengde kan kompenseres med andre smaker. Friske urter eller urtekrydder, som oregano, basilikum og persille er sunne alternativer. Løk, hvitløk, chili og grønnsaker med sterk egensmak, som paprika og tomat, er andre eksempler.

Stort samarbeid

Det jobbes for å få ned saltinntaket til nordmenn. Helsedirektoratet lanserte i juni 2014 sin tiltaksplan for å redusere saltinntaket i befolkningen.

Ett av tiltakene i planen er Saltpartnerskapet, et samarbeid med 53 aktører fra matvarebransjen, serveringsbransjen, forskningsmiljøer, bransje- og interesseorganisasjoner og helsemyndighetene. Også ISS er med.

– Saltpartnerskapet er helt unikt i norsk sammenheng. Det vekker også oppsikt t over landegrensene fordi så mange er med, sier avdelingsdirektør Hilde Skyvulstad i Helsedirektoratet.

Et hovedmål er å øke bevisstheten om at saltreduksjon gir bedre folkehelse. Et annet er å redusere saltinntaket i Norge med 15 prosent innen 2018, og 30 prosent innen 2025.

– Alle partene forplikter seg til å jobbe mot gitte reduksjonsmål, og rapportere inn underveis, seir Skyvulstad.

T