FB-redaktøren som Stasiagent

Bakgrunn: Dugnad er et felles utført og vanligvis ulønnet og frivillig arbeid av betydning for fellesskapet eller en enkeltperson. Dugnader utføres vanligvis i et lokalsamfunn, (for eksempel Tall Ships Race, vårrydding i et borettslag, oppføring av en låve, ei badstu, ei kai eller en lekeplass), som nabohjelp i forskjellige situasjoner, men noen ganger også på regionalt eller nasjonalt plan.

Jeg hørte sjefredaktør i FB, René Svendsen, i debatt med Høyre-politiker Ola H. Storli på NRK Østfold denne uken. Sjefredaktøren brukte den patos og dype stemmeleie denne yrkesgruppe kun har til felles med begravelsesagenter når pressens fremste representanter skal definere sitt samfunnsansvar. Og da spesielt når det er snakk om lammelår. Til og med badsturøkte. For her dreier det seg intet mindre om skattebetalernes penger. Og da Ola H. Storli og frue var blant de som fikk et lammelår som et klapp på skulderen etter massiv gratisinnsats i forbindelse med Tall Ships Race – heretter kalt Skutefesten – utløste dette i etterkant lokal pressehistorie. Som nå alle vet: Storli fant frem restene etter lammelåret og plasserte i FB-redaksjonen.

Ufint, provoserende, trakasserende? Jeg vet ikke, men jaggu er det ikke utenkelig jeg selv ville reagert på samme måte. I hvert fall er det en frisk måte å polemisere som i det minste kler den fargerike lokalpolitiker Storli. Kjenner jeg mannen rett gjorde han det med et glimt i øyet. Men noe glimt i FB- redaktørens øyne utløste ikke stuntet. Det måtte i så fall være et lynglimt. For hvordan reagerte denne ridder av den frie meningsytring? Jo, han kontaktet Storlis foresatte i Fredrikstad-politikken, så vel Høyre-leder Truls Velgaard som ordførerkandidat Peter Kuran. Og selvsagt ordføreren. En FB-redaktør er da sitt pompøse selvbilde bevisst. En tidligere Stasi-agent, enn si redaktør i det kinesiske hovedorgan Folkets Dagblad, ville nikket bifallende til en slik fremgangsmåte.

Jeg undrer: er det FB-redaktørens agenda at Storli via sine politiske ledere nå skal fjernes fra sin folkevalgte posisjon? Jeg innbiller meg at velgerne har en noe annen innfallsvinkel. Og faktisk verdsetter personer som viser engasjement og følelser. Ikke bare viser til hva «mitt parti mener».

FB-redaktøren nedla forbud mot at denne saken skulle omtales i egen avis. Gudene må vite hvorfor. Men den aldri hvilende Demokraten grep låret. I NRK-debatten betegnet FB-redaktøren Storlis utspill som vekselsvis latterlig og sjokkerende. Jeg synes mest av alt at disse karakteristikker faller tilbake på FB-redaktøren selv.

Ikke skal jeg ukritisk trekke paralleller til langt større begivenheter enn det som her omtales. Men likevel: for ikke lenge siden ropte vi alle «Je suis Charlie» etter at det franske satiremagasinet Charlie Hebdo ble angrepet og mange av de ansatte drept. Folk solidariserte seg med den frie meningsytring. Uansett hvor krenkende eller provoserende den kunne være.

Men her i Fredrikstad tåler ikke redaktøren i Østfolds største avis at den frie meningsytring ikles både snert, humør og en god porsjon satire. Man tar da sitt fag alvorlig. Og informerer straks byens ledende politikere og lar Demokraten avdekke den interne kommunikasjon som skjer. Nå vet vi i hvert fall hvordan FB-redaktøren utfører sin samfunnsoppgave. Du kan kalle slik presseopptreden for mye; fri meningsytring er det definitivt ikke.

Hva den lokale Høyre-ledelse vil foreta seg i det lukkede rom etter henvendelse fra FB-redaktøren vites ikke. Jeg tror nok innerst inne at de fornuftig nok lar dette lammelåret ligge dødt. Det er tross alt bare snakk om et avgnagd ben. Og i et valgkampår har nok Peter Kuran helt andre ben å fokusere på. Samtidig vil han nødig komme i miskreditt hos FB-redaktørens når han nå går med en ordfører i magen.

For øvrig venter jeg nå i spenning på nye avsløringer om Skutefestens regnskap. Ligger det skjeletter i skapene? ER det betalt for vennetjenester? Har noen spist av lasset? Konsulenttjenester hinsides enhver fornuft? Folkets skattepenger brukt i privat regi?

Nå har en gjennom de siste uker fått presentert i det vide og brede at prosjektleder Bjørg Johnsrud Western delte ut 15 lammelår til totalt 7.000 kroner som en takk for innsatsen til frivillige. Som kanskje til sammen hadde nedlagt en arbeidsinnsats som beløp seg til hundretusener av kroner. Seilskutefesten ville ha vært umulig å gjennomføre uten denne frivilligheten. Jeg forstår så inderlig godt den indignasjon min gamle kollega Brit Tangen ga uttrykk for i denne avis. Hvem vil påta seg omfattende gratisarbeid hvis takken er å bli hengt ut til spott og spe?

Hvis det nå skulle vise seg at lammelår –om de er badsturøkt aldri så mye – er det mest «graverende» ved Skutefestens regnskap – ja så må jeg si at prosjektleder Bjørg Johnsrud Western så å si fortjener en bauta for prikkfri økonomisk gjennomføring. Hun har ledet et gigantarrangement hvor hun har klart å redusere de budsjetterte utgifter – vedtatt av våre folkevalgte – med 3,4 millioner kroner.

Og hvis noen skulle være i tvil: det er Fredrikstad kommune gjennom de folkevalgte – og ikke Bjørg Johnsrud Western - som vedtar kostnadsrammer for Skutefesten. Jeg tror det skal bli vanskelig å finne en mer ryddig leder. Og med større økonomisk ansvar. Skulle nå arrangementet privatiseres blir det vanskelig å komme utenom hennes kunnskap og kompetanse. Det være seg som kaptein eller gallionsfigur. En får håpe at 15 lammelår ikke får henne til å forlate skuten.

Det er pressens samfunnsoppgave å titte makthaverne i kortene. Jeg må understreke denne selvfølgelighet. For jeg mener selvsagt ikke gjennomgang av Seilskutefestens regnskap ikke er viktig. Men hvis den journalistiske graving bare avdekker noen lammelår burde jo vinklingen vært en hyllest til prosjektlederen. Og ikke som om hun gjennom en fordekt førjulsoperasjon delte ut gaver til venner og bekjente. Betalt med skattebetalernes penger.

For øvrig: Og jeg må jo innrømme at den gave -og sponsorpolitikk som er blitt ført i mediene – også her i Fredrikstad – har hatt langt større dimensjon enn det vi nå leser ut av Selskutefestens regnskap. Her har byens lokalaviser smurt kunder så oljen har rent i strie strømmer. Med lunsjer, teater, turer og vin.

Og apropos vin: jeg holdt et foredrag i Borge Rotary for en stund siden og fikk som takk en flaske vin. Men nå gjør jeg som Ola H. Storli gjorde med sitt lammelårben; jeg returnerer flasken. Tomflasken, vel å merke.

Så dagens faste: Bjarne fra Lisleby , som var i utenriksfart, hadde sammen med sin kone, to makeløst vakre tenåringsdøtre. De bestemte seg for å prøve en siste gang, for å få den sønnen de alltid hadde ønsket seg. Etter måneder med forsøk ble kona omsider gravid, og fødte en frisk liten gutt, ni måneder senere. Den frydefulle faren sprang inn på fødestuen for å se sin nyfødte sønn. Han tok en titt, og ble forskrekket over å se den styggeste ungen han noensinne hadde sett. Han sa til sin kone, at det ikke var en sjanse i havet at han var faren til denne ungen. Se på de vakre døtrene vi har! Så ga han henne et strengt blikk: - Har du vært utro mot meg?

Kona bare smilte søtt, og sa innsmigrende: - Ikke denne gangen, kjære…. Og en bonus:ørte e

Jens fra Gressvik og Mona fra Selbak, som aldri hadde møtt hverandre før, men som begge var gift på annet hold, fikk ved en feiltakelse samme sovekupe på toget.

Selv om de var både flaue og ukomfortable med at de måtte dele rom, var de begge veldig trøtte, og falt i søvn med en gang.

Han i overkøya, og hun i underkøya. I ett-tida lente Jens seg ned, og vekket kvinnen forsiktig og... sa: - Frue.... Beklager å forstyrre deg, men kan du være så snill å strekke deg inn i skapet, og gi meg det ekstra teppet? Jeg fryser så. - Jeg har en bedre ide, sa Mona. Men bare for i natt.... la oss late som om vi er gift....! - Wow! sa Jens. Det var en god ide! - Ok! sa Mona. ... Da kan du hente det jævla teppet sjøl!