Si ja til lyttevenner i skolen

I Norge på 50-tallet ble radioens gullalder. Da radiokrimmen gikk på lufta var gatene tomme.Radioen var landets lim helt til fjernsynet kom for fullt på 60-tallet. Selv er jeg i den alderen at jeg at jeg kan huske deler av av gullalderen. Med Alf Prøysen før en gikk på skolen og lørdagskveldene med Leif Rustad og show i Store Studio, ønskekonserten på mandager med Bojarenes inntogsmarsj, Rolf Kirkvaag i «Det spørs», Otto Nielsen med «Søndagsposten» og Erik Bye som inviterte lytterne til å bygge en ny redningsskøyte sammen. Senere ble mange av radioprofilene TV-personligheter. Men TV anno 2012 er ikke i nærheten av det landets lim som statsradioen med sine ene kanal var på 50- og begynnelsen av 60-tallet.

Som i TV er det mye pludder, tull og tøys i radioens mange kanaler i dag. Nordmenn skal tydeligvis tvangsfores med det ene humorprogram etter det andre. Og da tenker jeg ikke spesielt på de mer eller mindre intetsigende nærradiostasjonene hvor de eneste nyheter er opplysninger om hvor mye klokken er. Men like mye på det som serveres i NRK samt P4.

Men i stedet for å være surmaget - det er som kjent ikke min stil - vil jeg reklamere for et program i NRK 1 som sendes fast på lørdag ettermiddag. Og som er en utmerket tradisjonsbærer fra radioens gullaldertid. Programmets tittel: Jacobsen på lørdag. Og ledes av den eminente radiomannen Hans-Petter Jacobsen, vår tids radioutgave av Erik Bye. Tør jeg påstå. I sitt program setter han fokus på mellommenneskelige problemstillinger. I godt samarbeid med Lise Finckenhagen og Tone G. Johannesen.

Og sist lørdag limte han meg til radioapparatet da programmet blant annet tok for seg lese-og lyttevenner i skolen. Hva er nå dette? Nei, jeg visste det heller ikke før programmet startet. Nå vet jeg det. Og håper mange skoler tenner på ideen. Og som kort og godt går ut på at hyggelige pensjonister kommer til skoler en gang i uka og lytter til barnas lesing i 2.-4.trinn. Og som det heter: «Målsettingen er ikke kun lesetrening, men også muligheten til å utvikle kontakten over den såkalte generasjonskløften. Erfaring har vist at det utvikler seg vennskap mellom lesevennen og eleven, derav navnet på prosjektet. I en slik «setting» blir elevene trygge.

Jacobsens program gjorde meg interessert. Er dette bare et blaff? Men neida, jeg har «studert» meg frem til at rektorer, kontaktlærere, lyttevenner, eldreråd og Frivilligsentral i evalueringsmøter har konkludert med at prosjektet med lyttevenn skal fortsette til høsten i de få skoler det pågår.. Prosjektet blir beskrevet som positivt fra alle parter, men gjengangeren er at man ønsker flere lyttevenner og mer tid per elev. Utfordringen fremover er å få rekruttert flere lyttevenner.

Hvis ikke Fredrikstad-skolene har hørt om lese- og lyttevenner så er min oppfordring: sjekk grundig ut hvordan «prøve-kommuner» gjennomfører opplegget. Her skulle det være unødvendig med masse papir og byråkrati. Jeg kan tilby innspill. Gratis. Det hele høres nemlig så fornuftig ut - og med så rikt utbytte både for elever og lesevenner - at det ikke bør være noen grunn til å nøle. Jeg er overbevist om at det vil være mange pensjonister i Fredrikstad som både har forutsetninger og lyst til å bli en god lese- og lyttevenn.

Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at ideen om lesevenner/lyttevenner i skolen ble presentert under landskonferansen for fylkeseldreråd i Bodø i juni 2008. Og som bare understreker hvilken ressurs de eldre besitter. Prosjektet var utviklet i et samarbeid mellom Nordland fylkes eldreråd og Høgskolen i Nordland etter en idé hentet fra England. Norge har i dag ca 400 000 «eldre» i aldersgruppa 67-80 år. De fleste av dem kan lese rimelig bra. Det er like mange barn i aldersgruppa 6-12 år (ca. 400 000). Disse barna er klare for å lære å lese. Mange barn sliter med leseforståelsen. Mobiltelefonen er ikke akkurat den beste pedagog i så måte. Det fremgår av det materiellet jeg har hentet inn – inspirert av Jacobsen - at enkelte pensjonister som er potensielle lesevenner/lyttevenner vegrer seg for å ta del ettersom de tror at de må lese for elevene. Men her er det å si at en lyttevenn skal kun lytte til elevenes lesing og forklare vanskelige ord og sammenhenger som elevene ikke forstår.

Til slutt; som lyttevenn kan du virkeliggjøre Arnulf Øverlands ord: Der er en lykke i livet som ikke kan vendes til lede: Det at du gleder en annen, det er den eneste glede.

For å glede i det minste noen av leserne trår jeg til med en en lørdagshistorie som seg hør og hør. Og følgende historie fikk jeg servert av biljardmester Trond over et glass øl på Glomma pub og pizza forleden kveld: Lasse på Selbak fikk tatovert «Jeg elsker deg» på snurrebassen. Kunstverket ble behørig vist frem til kona sammme kveld.

-Du er deg selv lik, sukket hun, - prøver alltid å legge ord i munnen på meg.

Ha en riktig god helg!