Jeg vant 6 millioner kroner - på halvannen uke!

På e-mail fikk jeg nemlig vite for noen dager siden at e-mailadressen min var som en regnbue som viste veien til lykken. Og i enden av regnbuen var det nedgravd store skatter.

Først kom det melding fra Spania om at mailadressen min rett og slett var «vinnerloddet» i noe som heter Paypal European Selection Draw.

Så vidunderlig er vår moderne, globale og digitale verden at man kan bli trukket ut som lotterivinner, uten engang å vite at man hadde sikret seg et lodd!

Jeg hadde knapt fått sendt av gårde alle personlige detaljer for å sikre meg gevinsten på ni hundretusen dollar, før lykke ble forvandlet til noe mer. Til et mirakel! For hva tror du dukket opp i e-mailpostkassen? (Du kommer ikke til å tro det!!!).

Jeg fikk en mail fra en hyggelig dame i Holland som måtte gratulere meg fordi min postadresse var trukket ut som vinner i «Netherlands Postcode Loterij». En rund million euro!

Jeg stusset litt over at fru Suzan Heemskerts sikkert store lotteri-apparat ble styrt fra en google mail-konto, og at jeg skulle kontakte deres «costumer service». Men kanskje en «customer» heter en «costumer» i Holland, hva vet jeg....

Dette vet jeg i hvert fall som sikkert. Jungeltelegrafen virker kjapt og effektivt. Kort tid etter at jeg hadde sendt alle mine personlige opplysninger til Suzan Heemskerts, kom det en rekke smigrende og oppsiktsvekkende tilbud fra ulike storspillere i Europas finansmarked.

De hadde tydelig fått nyss om at jeg var en pålitelig fyr som visste å reagere kjapt når endelig lykken vinket til meg. De mente jeg kunne hjelpe dem ut av diverse pinlige situasjoner som de strenge lovene som regulerer pengemarkedet, hadde satt dem i.

Jeg ble forvirret da det kom en mail fra en ukjent avsender i Nigeria som henvendte seg til meg som «Dear Friend» og tilbød seg å overføre en betydelig andel av seks millioner pund til min konto fra et multinasjonalt selskap som hadde gått konk.

Bostyreren hadde oversett pengene og hvis jeg kunne hjelpe med litt distribusjonsvansker, fortjente jeg min andel. Det virket for godt til å være sant. Men han undertegnet seg som: Garry Loopy Manager Bank of Scotland.

Og da falt det meste på plass. Det var det velkjente nettverket av skotter i utlandet som visste å ta vare på hverandre. Men like før jeg skulle sende av gårde alle detaljer til Mr. Loopys forretningsadresse, kom det en henvendelse som fikk meg til å lure på om det hele var mistenksomt.

Det var nemlig Hang Seng Bank Ltd i Hong Kong som - fra en yahoo-mailadresse - skrev det følgende:

«Det er forsteelig at du kan være litt usikre, fordi du ikke vet, men jeg har en lukrativ forslaget av interesse å dele med deg. Jeg fikk henvisning til min søk etter noen som er i samsvar med de foreslette forretningssamarbeid.»

Jeg er nå ikke dum. Som Fremskrittspartiet har lært meg over mange år: Aldri stol på en utlending som ikke har giddet å lære seg å snakke norsk ordentlig!

Til tross for det store hellet jeg hadde hatt med lotteri-gevinstene, ble jeg rett og slett litt varsomme med mailene som kom inn. Helt til hjertet mitt ble smeltet av en ekstraordinær historie som jeg føler jeg må dele med dere. Kjære venn, begynner den rystende mailen:

«De må ikke synes synd på meg, mens De leser min historie, fordi jeg trøster meg med at alle må dø en dag. Navnet mitt er Sheikh Naveed Jafar, jeg er forretningsmann i De forente arabiske emirater.

Jeg har fått kreft i spiserøret, noe som ble oppdaget altfor sent fordi jeg har vært for slapp med helsen min. Etter konsultasjoner med eksperter har jeg fått vite at jeg bare har noen måneder igjen å leve.»

(Jeg skammet meg over hvor heldig jeg hadde vært i lotteriene da jeg leste dette! Den stakkers mann fortsetter:)

«Jeg har ikke levd noe eksemplarisk liv, brydde seg om ingen andre enn meg selv. Selv om jeg er meget rik, var jeg aldri generøs. Firmaet mitt var det eneste jeg viet hele mitt hjerte til.

Du kan selv gjette hvor sterkt jeg nå angrer på dette, og tror at om Gud hadde gitt meg en ny sjanse på denne kloden hadde jeg levd et mye mer anstendig liv enn det jeg har gjort.»

(Å for et nobelt sinn, tenkte jeg. Men det er ikke for sent! Gi rikdommen bort til trengende familiemedlemmer, hjelp noen trengende! Og så leste jeg videre:)

«Da jeg fikk vite at Gud kalte meg hjem til seg, overførte jeg det meste av mine eiendeler til storfamilien min og til veldedighetsorganisasjoner i UK, Algeria, Malaysia og hjemlandet mitt.

Jeg ønsker å distribuere mer til de trengende i landet ditt, og ba om hjelp fra familiemedlemmer. Men nå viser det seg at de lurte meg! De løy til meg og beholdt pengene selv.

Så jeg lurer på om jeg kan be Dem om en stor tjeneste. De siste restene av formuen min, 17 millioner dollar, ønsker jeg med Deres assistanse å distribuere til trengende i Norge. Og for bryderiet beholder du selv 20%.»

Jeg svarte umiddelbart til Sheikh Naveed Jafar, og sendte ham alt han trengte av personlige opplysninger om kontoen min osv. Og herved kunngjør jeg: Alle som har behov for litt hjelp fra disse midlene kan ta kontakt med meg personlig!

Jeg er nå en mann med en misjon! Jeg skal en gang for alle fjerne skampletten det er, å høre skotter beskrevet som gjerrige!!!!

Jeg har så ofte skammet meg over familien min og deres tunge skotske arv. Jeg husker med gru den dagen min skotske far fikk vite at han hadde vunnet størst mulig gevinst på å tippe fotballresultater. Han var så lykkelig. Mora mi, derimot, ble engstelig. Hun spurte ham over middagsbordet:

– Har du tenkt på hva vi skal gjøre med alle tiggebrevene?! Han ga det to sekunders vurdering, og svarte:

– Dem fortsetter vi å sende ut!