Seiler halve jorda rundt

- Huset er leid ut, ungene Amanda (10) og Konrad (8) har fått permisjon fra skolen og båten er lastet med Svolvær-postei og andre hermetiske godsaker. Nå kan turen omsider begynne, oppsummerer Kråkerøy-jenta Anne (39) mens hun gir tau-blokkene og sky-lighten et siste lakkstrøk.
Atlanteren rundt
Skjønt omsider; det var så sent som i januar, mens den kreative mammaen lå rett ut med ryggprolaps, at idéen til den omfattende ekspedisjonen ble født:
- Jeg gikk etterhvert lei av å bare glane på TV. Derfor grep jeg til et par tema-bøker som handlet om jordomseiling. Og ble betatt ganske øyeblikkelig. Dette skal også vi gjøre! tenkte jeg. Så ble altså ord til handling i løpet av kort tid, forklarer designeren engasjert.

Reiseruta er spikret i grove trekk; nedover den svenske vestkysten, langs østkysten av Danmark til Kiel-kanalen, videre på de nederlandske elver og kanaler til franskekysten. Derfra rett kurs mot Kanariøyene og Kapp Verde. Her hopper besteforeldrene Tove og Kjell Nygren ombord for å bli med på Atlanterhavskrysningen til St. Lucia i Vest-India.
I begynnelsen av 2002 går ferden nordover langs USAs østkyst, opp til Canada og Newfoundland før hjemreisen til Norge via Irland og Caledonia-kanalen starter neste sommer. Da har både mamma Anne og pappa Leif Erik feiret sine 40-års dager underveis.

Fra Arkhangelsk
Den jakt-formede skuta på 43 fot, som i øyeblikket duver rolig side om side med velkjente «Jelsa», har Anne og Leif Erik ervervet fra selveste Russland:
- «Dvina», som er oppkalt etter den russiske elva med samme navn, er bygget i sibirsk lerk av håndverkere fra både Norge og Russland. Kraftige seil, ledsaget av en dieselmotor, kan bringe fartøyet hele jorda rundt, om nødvendig:
- Hun har allerede fått prøvd seg på stor-havet og tar bølgende fe`menalt godt. Jeg er ikke redd for at dette skal gå galt. Men vi velger likevel å holde oss unna de verste sjørøver-strøkene rundt Colombia og deromkring, forklarer designeren og reklamefotografen Leif Erik.
Med den tøffe seilturen fra Arkhangelsk til Tromsø i 1999, hvor Annes brødre deltok som mannskap, vet pappaen ombord hvilke påkjenninger jakta kan utsettes for.

- Men å krysse Atlanteren er heller ingen spøk?
Anne: - Nei, men vi venter med å gjennomføre disse «strekkene» til vinden er mest mulig gunstig. I sør vil det si november og i nord i august, tilføyer Anne.
Undervisning ombord
De to kreavtive foreldrene legger ikke skjul på at det er mye som skal forberedes foran et 15-måneders avbrekk fra den hjemlige dont. Men som bestefar Kjell skyter inn:
- Når vi møtes på Kapp Verde skal ihvertfall jeg hjelpe til med tyskundervisninga. Litt fløytespill kan jeg også bidra med!
- Og jeg tar med av matematikken, så får pappa ordne resten, sier den sjøvante husmora i påhør av den leende åtteåringen Konrad.