Men nå synes Sørensens at nok er nok. Gjennom advokat Thor-Erik Johansen forlanger Else og Frank Sørensen at Statens Vegvesen og Hvalertunnelen A/S skrur tidsbryteren tilbake til 1988 - den gang firebarnsfamilien fikk sitt vann fra eget borehull.
- Skjønte
hvor det bar
- Jeg krever ikke noe annet enn at Vegvesenet og det senere utskilte selskapet Hvalertunnelen gjenskaper forholdene slik de var fram til vannet forsvant her våren 1988. Fram til da var vi selvhjulpne med vann fra et hull som ble boret her i 1977. Med diverse avløpstanker og drikkevansrør investerte vi den gang noe slikt som 50.000 kroner, sier Sørensen til Demokraten.
Og i kronologisk rekkefølge beretter han om noen av konsekvensene tunnel-prosjektet under tomtegrunnen senere har medført:
- 4. februar 1988, på et tidspunkt tunnelskytingen så vidt var kommet i gang, skrev jeg brev til Statens Vegvesen. Jeg ba om en detaljplan for hvordan etaten ville angripe situasjonen dersom vannet forsvant hos oss og min mor på tomta ved siden av. 5. mai fikk vi svar; - «Vi skal gjøre eventuelle ulemper så små som mulige for Dem. Skulle utgifter dukke opp så belastes disse selvfølgelig tunnel-prosjektet.» Men slik gikk det ikke. Få dager etter ble borevannskilden vår tappet ut i det jeg kaller «verdens største drensrør, Hvaler-tunnelen». Vannet vi hadde påkostet oss elleve år tidligere var borte for godt, sier Frank oppgitt.
Tankbiler i
skytteltrafikk
- Hva skjedde videre?
- Takket være vegvesenets mannskaper, fortrinnsvis de på bakkenivå, ble det relativt kvikt rigget til en vanntank på 6000 liter på tomta. Med et vannrør påmontert en varmeledening hadde vi påny vanntilførsel inn i huset. Likefullt var ikke dette vårt eget vann. Vi var avhengige av tankbiler og hva dette krevde av administrasjon, sier Frank før kona skyter inn:
- Ved enkelte anledninger utviklet varmeledningen mer varme enn normalt. Dét fikk ikke minst jeg merke en gang jeg stod ferdig innsåpet i dusjen. Plutselig flommer kokende vann ut av røret og jeg skriker i med et hyl...
Boret seg fram
til Løperen
Statens Vegvesen innså etterhvert de mange problemene de tre Sørensen-generasjonene ble utsatt for. Fra 1991 tilbød etaten seg å dekke familiens utgifter til eventuell bruk av advokat. Og mens van(n)skeligehetene ballet seg på ble det også gjort forsøk på permanente løsninger fra vegvesenets side:
- Det ble boret tilsammen tre nye hull i fjellet. Men jakten på vannet var fånyttes ettersom tunnelen fungerer som prima drenering. Det vil si; på det tredje forsøket fant operatørene vann - saltholdig vann fra Løperen!
- Tankbilene er fortsatt redningen?
Vann fra
avrenning
- Nei. Etter den mislykkede boringen kom Statens Vegvesen fram til at vi skulle få vårt vann fra bunnen av Hvaler-tunnelen, såkalt avrenningsvann som strømmet ned i dypet. Jeg syntes dette hørtes mistenkelig rart ut, men med et stort renseanlegg som minnet mest om en Saddams Scud-rakett, aksepterte vi forslaget. Senere undersøkelser foretatt av Næringsmiddeltilsynet har likevel konkludert med periodevis elendig, uforsvarlig kvalitet. I dag fylles cisterna i dypet med vann fra tankbiler.
- Hvor står saken i dag?
- Istedet for at Vegvesenet/tunnelselskapet kommer oss økonomisk i møte slik at vi kan bli tilkobles det nye offentlige ledningenettet fra FREVAR uten å bli påført kommunale vannavgifter vil man istedet påkoste ny rensing av rørene fra Hvaler-tunnelen. Forstå det den som kan. Og; som et ekstra pressmiddel mot oss, som har holdt en veldig lav profil gjennom alle disse årene, har Statens Vegvesen gått fra sitt løfte om gratis advokathjelp. Vi har ikke tenkt å gi opp av den grunn og vurderer nå rettssak om vannleveransene ikke blir som før 1988, sier Sørensen og viser fram sin tomt full av sår og merker etter anleggsarbeid de siste 12-13-åra.
