Karen Brasetvik
leder for Sykepleierforbundet i Østfold
Mange arbeidsgivere har opptrådt klokt og valgt å spare på kreftene til de ansatte for å unngå at de blir utslitt i fall vi får en ny smittetopp.
Andre arbeidsgivere har misbrukt den tilliten de har vært vist fra arbeidstakernes organisasjoner ved å kreve stor innsats for minst mulig godtgjøring. Dette kommer Norsk Sykepleierforbunds (NSF) medlemmer ikke til å glemme! Når applausen har stilnet og det nærmer seg tiden for årets lønnsoppgjør, vil NSF kreve at sykepleiernes innsats og kompetanse verdsettes også når lønna skal utbetales.
Et godt utgangspunkt for en god beredskap er tilstrekkelig bemanning med nødvendig kompetanse og god kapasitet til å takle de daglige utfordringene. For landets helsetjeneste er mangelen på sykepleiere både i kommunehelsetjenesten og på sykehus en av de største utfordringene myndighetene har. Å mangle sykepleiere koster tid og penger – og det svekker beredskapen.
Under pandemien har vi opplevd stort press fra arbeidsgivere for å få sykepleierne til å jobbe mer. Det er de samme arbeidsgiverne som ellers holder sine ansatte i ufrivillige deltidsstillinger.
Som ett tiltak for å møte de verste scenarioene med ekstremt stor etterspørsel etter helsetjenester, har NSF og de øvrige fagforeningene åpnet for å gi arbeidsgiver mer styringsrett på de ansattes arbeidstid. Mange har stilt opp og jobbet mye under krevende forhold disse ukene.
Men selv uten korona-smittede pasienter har vi opplevd arbeidsgivere som har tatt i bruk turnuser beregnet på krisetilstander for å løse den ordinære sykepleiermangelen; ekstremt lange vakter, hyppigere helgearbeid og stadig omdisponering av ansatte. Der det har skjedd, har det ofte vært uten å involvere de tillitsvalgte. Og nå trues det også med å gjøre drastiske endringer i de ansattes sommerferie.
På KS, arbeidsgiverorganisasjonen for kommunene, sin nettside kan vi lese følgende; «I ekstraordinære situasjoner utvides lydighetsplikten og arbeidsplikten». En slik formulering ville stått til stryk på landets lederutdanninger. Det er ikke slik man leder, motiverer og inspirer ansatte til å yte litt ekstra. For ansatte som virkelig har stilt opp for å begrense smitten av korona, er dette direkte provoserende.
Det regjeringsoppnevnte arbeidstidsutvalget har mot fagekspertisens råd foreslått å gi arbeidsgiver styringsrett på arbeidstiden til ansatte i helsesektoren. Heldigvis har forslaget blitt skrinlagt. Erfaringene vi har gjort oss i disse korona-tidene, har vist hvor farlig det vil være å la arbeidsgiver ensidig bestemme turnusarbeidernes arbeidstid. Det er gjennom samarbeid mellom partene vi oppnår best resultater. Derfor må vi fortsatt kjempe for å verne om dagens Arbeidsmiljølov.
Selv om vi nå i 2020 ikke kan møtes i tradisjonelle 1. mai-tog, har flere uker med isolasjon, karantene og hjemmekontor lært oss betydningen av samhold og solidaritet – og vi har blitt enda bedre på å mobilisere digitalt. Dette lover godt for 1. mai-arrangementet i 2021:
Samhold og solidaritet er bærebjelken i arbeidernes internasjonale kampdag. Den har også blitt styrket under korona-pandemien.