«1. mai markeres i Fredrikstad – også uten tog»

Det viktigste samlingsmerke har vært og er fanene sammen med de røde flagg, «Rødt som blod, fordi det betyder kamp, men også rødt som skarlagen fordi det en gang skal komme til at betyde sejr og festivas», som avisa Social-Demokraten skrev i 1894.

Grethe Berntsen
leder av 1.mai-komiteen i Fredrikstad

 

Det fins de som har snudd seg og gått,
som tror frihet er no´ man har fått.
De vil smi for seg selv,
tror på evner og hell,
slike folk har vår framtid forrådt.

Dette verset fra «Ta hverandre i handa og hold» (av Stein Ove Berg) forteller med noen linjer om arbeiderbevegelsens historie og samtidig om de utfordringer som ligger foran oss.

Dagen ble først markert av amerikanske arbeidere i 1890 etter at Den Annen Internasjonale hadde møttes i Paris året før. Carl Jeppesen deltok fra Norge. Her i landet ble den første 1. mai-feiringen også gjennomført i 1890, selv om det hadde vært arbeidstog også før dette. 3.600 var med i toget fra Youngstorget. Også i Halden ble dagen markert med en større fest.

Kampen for åtte timersdagen var det første store kampdagen – eller som det var formulert: «8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile», slik det sto på det første norske 1. mai-merket. Ikke før i 1935 ble 1. mai vedtatt som offisiell flaggdag. LO har i alle stått fremst i markeringen av 1. mai. Men siden 2000-tallet har også andre politiske retninger enn den tradisjonelle arbeiderbevegelsen valgt å markere dagen, gjennom møter og tog. En ting er sikkert: Den politiske høyresiden i Norge vil aldri makte å overta 1.mai-dagen!

Det viktigste samlingsmerke har vært og er fanene sammen med de røde flagg, «rødt som blod, fordi det betyder kamp, men også rødt som skarlagen fordi det en gang skal komme til at betyde sejr og festivas», som avisa Social-Demokraten skrev i 1894.

Etter hvert har også arbeiderkulturen blitt en viktig del av1. mai-dagen. Ikke minst har «Internasjonalen», oversatt til norsk av Olav Kringen i 1914, blitt en viktig kampsang.

Det er ikke for ingen ting at «Internasjonalen» er en viktig sang. Bare tittelen gir oss en marsjordre: Internasjonalen. Vi må aldri glemme vår internasjonale solidaritet: Vår støtte til mennesker som blir utsatt for tortur og forfølgelse og lever langt under minstegrensen for akseptable levevilkår. Derfor vil internasjonale solidaritet alltid være en viktig del av 1.mai-dagen.

I år er det en spesiell 1. mai-markering. Koronaviruset hindrer oss i å gjennomføre vårt vanlige program. Men markering skal det bli. 1. mai-komiteene i Østfold, sammen med LO i Oslo/Viken og Arbeiderbevegelsens kulturnettverk i Østfold, har et eget arrangement som sendes på A-medias nettsider i Østfold. Her vil vi ta vare på 1.mai-dagens innhold og byr samtidig på rikholdig med arbeiderkultur.

Tida vi er inne i er særdeles krevende. Vi har nå 400.000 permitterte og ledige i Norge og vi må regne med at ledigheten holder seg høy et par år framover.

Korona-tida har demonstrert viktigheten av et sterkt LO – et sterkt LO som i samarbeid med myndigheter og arbeidsgivere har etablerte gode tiltak for å begrense de økonomiske skadevirkninger av nedstengningen.

Dette treparts-samarbeidet har en god historie i Norge og vært et viktig instrument for å sikre arbeidsplasser. Samarbeidet er kalt «Den norske modellen» og jeg tror at dette er en modell som vil bli enda viktigere i framtida.

1. mai har uten tvil vært en viktig dag for å markere arbeiderbevegelsens kampsaker. På den måten har vi gitt våre motstandere klare meldinger. Samtidig har vi demonstrert indre samhold. For meg vil dagen alltid være spesiell. Den følelsen av samhold når vi går igjennom Fredrikstads gater med røde faner og flagg som vaier i takt mens musikkorpsene spiller Internasjonalen gir meg en spesiell følelse. Neste år er vi tilbake i gatene!

Fortsatt er det saker å kjempe for. Fortsatt er det store forskjeller i Norge som må utjevnes. Fortsatt er det grupper som trenger vår støtte. Derfor vil vi fortsatt trenge 1.mai som vår fremste solidaritetsdag!  

Jeg begynte med et vers av Stein Ove Berg. La meg avslutte med det siste verset i den samme sangen – som virkelig handler om samhold.

Du skal synge, men aldri i moll!
Du skal kjempe, men aldri med vold!
Tusener støtter vår sak
så vær stolt og stå rak!
Ta hverandre i handa - og hold.