Arne Ivar Sletnes
Norsk Landbrukssamvirke
Drøyt 70 prosent av klimagassutslippene fra norsk jordbruk kommer fra husdyr og husdyrgjødsel. Da kan det være nærliggende å tro at vi bør kvitte oss med norske kyr, sauer, griser og kyllinger for å bidra til å redde kloden vår. Men så enkelt er det ikke.
Kjøttproduksjon resulterer i utslipp uansett hvor i verden kjøttet produseres. FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, har imidlertid slått fast at den norske biffen er mer klimavennlig enn biff som er produsert i mange andre deler av verden. Dette skyldes blant annet effektiv produksjon, dyr som har god helse og utnytter fôret godt, og at produksjonen ikke fører til avskoging i landet vårt. I tillegg utnytter norske husdyr arealer som er godt egnet til å produsere gress, men dårlig egnet til å produsere grønnsaker og annen menneskeføde.
Jordbruksnæringen jobber aktivt for å få husdyr-utslippene ned. Norske genetikkmiljøer i verdenstoppen avler frem mer klimavennlige dyr. Det pågår utviklingsarbeid for å redusere utslipp fra husdyrgjødsel. Det utvikles fôr og tilsetningsstoffer som reduserer dyrenes metanproduksjon.
Les også: Populært med mat uten mellomledd
I 2018 spiste vi nordmenn om lag 11.000 tonn storfekjøtt som ble importert fra andre land. Dette tilsvarer 11 prosent av det totale forbruket. Dersom vi reduserer norsk biffproduksjon, vil importandelen gå opp. Dette vil resultere i økte klimagassutslipp globalt, og ubenyttede naturressurser og lavere verdiskaping i Norge. Det er ikke veldig smart.
Norsk jordbruk må naturligvis tilpasses endringer i etterspørsel og forbrukerpreferanser. Ferske tall fra Animalia viser at gjennomsnittsnordmannen spiste knapt en kilo mindre kjøtt i 2018 sammenlignet med året før. Når etterspørselen er høyere enn det vi produserer selv, kan slike endringer møtes ved å dempe importen.
Det er imidlertid politiske krefter som jobber for drastiske kutt i kjøttforbruket. Et eksempel er Oslo-byrådets beslutning om å kutte kjøttbruken på institusjoner med 50 prosent og droppe alt kjøtt i skolemåltidene. Slike tiltak kan virke mot sin hensikt. Bortfall av animalsk protein må erstattes av andre proteinkilder. Norsk fisk kan dekke noe av dette, men faren for at betydelige mengder protein må importeres er overhengende.
Vi importerer allerede 60 prosent av den maten vi spiser, og importen øker hvert eneste år. Det er ikke bærekraftig å legge beslag på enda mer jordbruksareal i andre land. Jordbruket skal bidra aktivt i klimadugnaden, men klimaet er ikke tjent med at vi bytter ut norsk kjøtt med importerte varer.
Politikere bør kanskje kjenne litt på importskammen før de vurderer å stikke kjepper i hjulene for norsk produksjon av biff.
Meninger: «Hvorfor vil politikerne bruke 800 millioner på Arena Fredrikstad? Fordi den skal bygges på Værste?»