Julehyllest til «englene i hvitt»

Hvem: Sara Johannessen Meek (34)
Hva: Fredrikstad-basert fotograf, som blant annet tar matbildene til kokebøker fra noen av landets mest anerkjente kokker.
Hvorfor: Har startet en innsamlingsaksjon via «Spleis» med mål om å gi en ekstra juleoppmerksomhet til de ansatte ved Sykehuset Østfold Kalnes, samt helsehuset og koronasenteret i Fredrikstad.

Hvorfor har du opprettet denne Spleisen?
– Fordi 2020 har vært et helt vanvittig år på alle mulige måter. Mange i min egen familie jobber innen helse, og jeg vet at dette i alle fall har vært et veldig krevende år for dem. Egentlig skulle de fått en klem hele gjengen – alle som jobber på sykehuset, helsehuset og koronasenteret – men det går jo ikke. Derfor tenkte jeg at jeg måtte prøve å få til en ordentlig fin førjulsgave fra alle oss til dem. Til påske lagde barna mine og jeg et stort påskeegg til de som jobber på helsehuset, men det er så gørmange som jobber ved sykehuset at vi kan ikke ordne gaver til alle dem alene. Det er vel 5.000 stykker, og alle skal få, så da bestemte jeg meg for å lage en innsamlingsaksjon.

I beskrivelsen av innsamlingsaksjonen omtaler du de sykehusansatte som «englene i hvitt». Tenker du det er særlig viktig at disse folka får en ekstra julepåskjønnelse i år?
– Jeg syns jo egentlig at alle skal få det alltid. Men dette har vært et veldig spesielt år, og selv om vi er en dugnadsnasjon og alle har stått på, er det helsearbeiderne som står midt i det. De sprer så mye trygghet og er i frontlinja, mens vi andre kan gjemme oss på hjemmekontor eller handle i en fei, med antibac og hansker.

Les også: Som en ubuden gjest

Det har kommet mange reaksjoner i både sosiale medier og nettaviser den siste tida på at sykehusansatte blir «avspist» med paraplyer og luer som julegave i dette krevende året, er ditt initiativ også et slags svar på dette?
– Nei, det får de stå for selv, og disse gavene er antakelig også gitt med de beste intensjoner, så jeg skal ikke blande meg inn i den diskusjonen. Jeg tenker bare at alle egentlig trenger en klem, men når det ikke går så kan noe godt å spise eller blomster være et godt alternativ. Det skal så lite til for å glede mange.

Hvor mye har du fått inn så langt, og hvor mye håper du å få inn?
– Akkurat nå (fredag klokka 13) har vi fått inn 13.500 kroner fra 70 forskjellige bidragsytere, så det er jeg veldig fornøyd med. Jeg satte et veldig hårete mål om 100.000 (søndag morgen er det samlet inn 82.430, red. anm.), for da har man i alle fall råd til en rose eller noen deilige julekaker – for eksempel de smultringene vi spiste da vi var små – til alle de 5.000 ansatte.

Hvor lenge holder du «slusene» åpne?
– Jeg tenker at de bør få gavene før julaften, og så går jo disse folka helt ville turnuser. I løpet av tirsdag og onsdag skal jeg få vært innom både sykehuset, helsehuset og koronasenteret og overlevert det jeg får kjøpt inn. Så får vi se hvor mye penger som har kommet inn innen da, og hva det rekker til, men symbolikken er vel så viktig som selve gaven – det at de fortjener noe mer enn bare et klapp på skuldra.

Les også: – Det fine med julematen er at du ikke trenger å finne opp kruttet

Du har jo selv blitt dreven på mat generelt og kanskje julemat spesielt, gjennom fotoarbeidet ditt for flere av Norges beste kokker. Har du noen gode tips til hva både de sykehusansatte og vi andre kan lage for å maksimere julestemningen?
– Gjærbakst! Nå har vi nettopp vært gjennom lucia-uka, så da har det gått mye i det safranbaserte. Og så må det være pappas ribbe, og helst en ekstra ribbe man bare kan gå og gnage på. Ellers i året er jeg veldig for å prøve ut ny og rar mat, men akkurat nå i jula er det den norske tradisjonsmaten som er det viktigste. Jeg syns det er helt herlig å gå ute her på Kråkerøy og kjenne lukta av julemat i alle varianter fra de forskjellige husene.

Siden jula nærmer seg med stormskritt, kjører vi en høytidspreget variant på noen av de faste spørsmålene våre også: Hvilken bok, film eller serie er aller mest jul for deg?
– Aller, aller, aller mest er det Love Actually, den største klisjeen! Når juleferien kicker inn nå, er det den som gjelder av filmer. Og så ser vi alle Hjemme Alene-filmene med barna våre, og leser Lisa Aisato og Maja Lundes helt fantastiske bok «Snøsøsteren» med et nytt kapittel for hver dag.

Hva gjør deg lykkelig?
– Familien min, og at alle er friske. Jeg er opptatt av å passe på flokken min. Ellers er det mye lykke i god gjærbakst og mormors karamellpudding, som kommer nå i jula.

Les også: Trening i koronaens tid (+)

Hvem var barndomshelten din?
– Jeg hadde mange ulike helter i en rar og stor familie, men jeg har alltid sett opp til mamma og pappa – og litt på ulike tidspunkter avhengig av alder, fordi de er så forskjellige. Og så er det mormor, matriarken i familien, som vi alle nå må holde oss friske for å kunne feire jul sammen med.

Hva gjør du når du skeier ut, både i jula og ellers, hvis du ser bort koronaen?
– Da samler jeg alle jeg kjenner til mat. Vi har pleid å ha åpne dører på mandager, der vi lager sodd bacalao eller noe annet digg. Da kommer alle vennene til barna, og foreldrene ramler inn utover ettermiddagen og kvelden, så jeg lengter til å kunne fylle huset og hagen igjen.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?
– Akkurat nå, å fjerne covid. Men det hadde også vært fint å kunne nøytralisere alle triste følelser og gjøre ting bra igjen, som jeg føler er den eneste karakteren som mangler i Marvel-universet.

Hvis vi drømmer oss litt mer bort fra koronarestriksjoner, og det som er mulig for øvrig – hvilke tre gjester, nålevende eller avdøde, skulle du aller helst hatt med deg på julebord?
– Ernest Hemingway og ... tenker, tenker, tenker … Elvis Presley og Bessa, min nylig avdøde morfar. Det hadde vært en helt nydelig kombo. Da skulle vi vært på loftet på Slippen, spist deilig fisk fra Hvaler og drukket Wongraven-vin.

Les også: Tidenes julegave til Foreningen Rå (+)