– I et par av de siste årene har vi feiret jula i Karibia

– Da jeg mistet min mor altfor tidlig i 2001, så skjønte man jo hvor mye hun betydde for jula. Derfor går ofte tankene dit i julefeiringen. Ellers er en romjul sammen med en kamerat i forbindelse med en backpackerreise på Koh Samui i Thailand verdt å nevne, og romjulen hengende på Leblon beach i Rio de Janeiro i 1999 sammen med kona. Millenium-feiringen på Copacabana i Rio glemmer man ikke så lett, minnes Gøran.

Saken fortsetter under bildet.

Gøran mistet mammaen sin for snart tjue år siden, da hun ennå var altfor ung til å dø. Tomrommet etter henne merkes spesielt godt i julen. Foto: Privat

– Sist vi prekæ sammen fortalte du at ditt lykkeligste øyeblikk er med en fiskekake i kjeften når FFK scorer. Har det blitt mange kaker med kverna hyse, steinbit og flyndre i år?

– Ja, det blir mye - og det må jeg jo - nå som jeg har stukket nesa mi fram. Trenger i hvert fall å ikke sole meg til sommeren, D-vitaminopptaket må være skyhøyt.

B.B.S. Sugarlight reddet reisekassa

– Mange forbinder også høytider med dufter av ulike slag. Eksempelvis granbar og røkelse i jula. Hva er det som vekker dine minner om romjul?

– Før var det å bruke byen så mye som mulig. Gå på romjulskonserter etc. Har også jobbet utallige romjuler bak baren på Dr. Johnsen og Cafe Oscar II, så lukten av øl er kanskje en fremtredende romjulsduft. Nå som familielivet har blitt mer fremtredende, og vi er hjemme, er også turgåing en typisk romjulsaktivitet. Er jo også sportsinteressert, og 2. juledag heier jeg alltid ekstra hardt på Ipswich-seier. De kampene sendes dessverre sjeldent direkte, på grunn av makeløs dårlig fotball.

– Før var jo også romjula fri for sport bortsett fra hopp, så det første hopprennet fra Oberstdorf i hoppuka var, og er, av stor interesse.

– Det høres ikke ut som du er opphengt i tradisjoner som må gjennomføres mellom jul og nyttår?

– Nei, jeg er overhodet ikke tradisjonsbunden med tanke på jula. Derfor kan jula forløpe seg litt forskjellig hvert år. Har vært vanlig med familieselskaper første og andre juledag, og sammen med venner på nyttårsaften hvis vi er hjemme. I et par av de siste årene har vi feiret jula i Karibia, og det syntes jeg har vært helt strålende og avslappende.

– Grunnen til at vi har havnet i den situasjonen er at «høvdingen» har eierskap i travhesten B.B.S. Sugarlight, og den travet inn en god slant med penger. Bordverset i romjula lyder derfor som følger når vi feirer jul i Karibia: «Før takket vi Gud for festen, nå vet vi bedre, nå takker vi hesten».

(Saken fortsetter under bildet) 

For to år siden feiret Gøran Karlsen jula i Den Dominikanske republikk. Foto: Privat

Les også: Gøran er lykkelig når han har en fiskekake i kjeften og FFK scorer (+) 

Grensa gikk ved julebukk

– I denne varianten av intervjuer spør man ofte om barndommens jul, men sjelden om ungdomstiden. Hvordan var romjula i tenårene?

– Jeg skal konsentrere meg om siste del av tenårene. Julaften hadde vi i kameratgjengen en litt spesiell tradisjon. Vi samlet oss nemlig hver eneste julaften på Junior Bar sånn like før midnatt. Tror ikke våre foreldre syntes det var en fin tradisjon, men vi fikk godtepose i baren og vi gutta syntes det var en fin tradisjon.

– Nyttårsaften handlet om å finne en fest, men det endte ofte opp med «grøfting». Det å gå hvileløst rundt i 25 minus med tele i hele kroppen uten en fest i sikte unner jeg ingen. Heldigvis har dagens ungdom snapmap. Hvis du lurer på om jeg gikk julebukk? – Nei, et sted gikk grensa selv for meg.

«To tette og en badehette»

– Før jul var det mange lærere som fryktet julekarantene. Ble du rammet?

– Ja, Haugeåsen ungdomsskole har vært en av de hardest rammede skolene. Helt personlig har jeg vært heldig med å ikke komme ut i lange karantener. Jeg har kun hatt to dagskarantener for å finne smittevei. Det har likevel vært mye hjemmeundervisning. Jeg har vondt av ungdommen nå, for de betaler kanskje den høyeste prisen, men jeg synes også Norge som nasjon håndterer pandemien veldig godt. Tenker ofte på at man har vunnet i Lotto ved å være født her, og attpåtil i den beste byen.

– Treffer du «det rette mennesket» på byen så sier han vel at lærere er en gjeng med ufaglærte røvere som har altfor lange ferier. Hva driver du med nå i romjula? 

– Litt som alle andre, tipper jeg. Koser meg med familien, men det er også ofte plass til en bytur. Og ja, det hender jo at noen prøver seg med en liten luring mot min profesjon. Er dumt det, for da kommer det ofte «to tette og en badehette» verbalt tilbake. Som sagt tidligere er dette min svakhet ved å slå hardt tilbake, men jeg håper jeg har blitt mer diplomatisk med årene. Prøver dog å gjøre det med humor.

– Læreryrket er som mange andre yrker, det har sine ulemper og fordeler. Heldigvis har jeg erfaring fra mange yrker, og har veldig respekt for det folk driver med arbeidsmessig. Nå har jeg jo blitt politiker for Bymiljølista i tillegg, og det er ikke akkurat ekstra kudos rundt omkring det heller.

Les også: En morsom og litt engstelig type (+) 

På barrikadene for Piña Colada

– Jeg mener å ha hørt at du bygde deg drivhus i år. Med porøs og moldrik jord skal visstnok vinplantene trives best. Ble det mange sene kvelder med vinsmaking, akkompagnert av firestrengers ukuleleklimpring fra lektor Karlsen?

– Dette spørsmålet burde egentlig gått til min kone, for hun har nettopp kjøpt seg ukulele og er glad i vin. Det var nok hun som var forkjemperen for drivhuset. Null vindruer det første året, men det er visst det vanlige.

– Jeg er ingen stor vinentusiast eller musikalsk anlagt, så for meg holder det med en kald pils, akevitt og en liten trall på slurva. Kan dog komme med en «guilty pleasure», jeg er nemlig veldig glad i Piña Colada. Det skal man være forsiktig med å si i enkelte miljøer har jeg erfart. Selv kona synes ikke det er særlig mandig. Hun vil heller se sin aldrende mann rulle på et stort krystallrocksglass med whisky, for det er visst nok sexy. Stiller meg herved på barrikadene for å gi Piña Coladaen kreden den fortjener.

Vin fra selvdyrkede druer i det nybygde drivhuset ... ispedd liflige toner fra en ukulele, er drømmen for Gøran Karlsens kone. Selv velger han en annen toneart: – For meg holder det med en kald pils, akevitt og en liten trall på slurva. Foto: Tomm Pentz Pedersen