En ettertenksom østfolding

Av Tove Andersson

Trygve Skaug (35) har ikke blitt innkjøpt av Kulturrådet, men han bekymrer seg ikke. Han begynte med innstillingen om at poeter får gjøre som i musikkbransjen: «Gi det ut sjøl». Nå har han startet året med å gi ut den nye diktsamlinga «Ikke slipp» på Cappelen Damm, samtidig som han lanserte soloplata «Sanger du skal få når jeg våkner».

Skaug har gjort poesi salgbart: På kopper, plakater, bak glass og ramme – og ikke minst – på Instagram. Der har han 115 000 følgere.

Les også: Trygve Skaug: Poet i eget land (Demokraten+)

«Shotgun-poesi»

Poetisk er det hverdagsrealismen han treffer via sosiale medier.

Tekstene til trebarnsfaren har nådd ut til tusener, uten å gå via forlag, en prestasjon i seg selv med tanke på sjangeren. Kortdiktene og tekstene står på egne bein, får fart og løper på egne føtter gjennom sosiale medier. Dermed ble han kalt instapoet. Selv har han kalt det mikropoesi eller shotgun-poesi; det handler om å skjære det ned til kjernen.

Det var ikke like tøft å like poesi da han var smågutt, forteller han. Nå har det snudd.

– Jeg begynte å skrive på slutten av barneskolen. Da hadde jeg en hemmelig bok… For det var ikke så tøft for gutter å skrive dikt.

Les også: – Det er helt greit å sovne. Så lenge det er med et smil om munnen. (Demokraten+)

Skaugs nyeste diktsamling kom ut tidlig i 2020.

Mørkt eller lyst

Mange overraskes over at de tilsynelatende mørke tekstene til 35-åringen har så mye lys i seg. Mørket kommer fra hans egne erfaring da han mistet en nær musikervenn til kreft.

– Hva er det som gir slik gjenklang i folk?

– Jeg vet ikke... Egentlig høres det veldig mørkt ut, men det er lyst.

Lærdommen han tok av å oppleve sorg var å si det man har på hjertet. Nå.

– I 2017 ble du nominert til Spellemannspris for «Sanger du skal få når jeg dør». Døden?

– En voldsom tittel, ja, men jeg har spilt i veldig mange begravelser de siste årene – for jeg synes det er så fint å bidra.

De mest utsatte

Man forventer kanskje at en instapoet snakker som en rapper, men Trygve er en ettertenksom østfolding, tar en pause og tenker før han svarer.

Han er en av fire søsken, skriver om kjærlighet, død, parforhold og underfundigheter, men også om de mest utsatte i samfunnet. «Nouraddins vise» er en tekst han laget etter at han ble kjent med en syrisk flyktning som ble sendt ut av landet.

– Jeg var så heldig og fikk i oppdrag å skrive fjorårets julelåt «Hva gjør en stjerne som deg på denne overskya himmelen her …», siterer han. Og da møtte jeg henne, en som var veldig lik meg, og hun ble på en måte alle gatefolks representant for meg, som Nouraddin ble alle flyktningers.

Var du sånn som meg/ Sånn som så en annen veg/ Hvis det var du som sto /Og jeg som halte og dro/For å slippe inn å bli hos deg/ (fra Nouraddins Vise av Trygve Skaug)

Poesishow, ikke poetisk show

Trygve Skaug spiller på flere strenger. Humor er en stor del av showet han reiser rundt i landet med. Sjangermessig beveger han seg fra lun pop til smårocka americana, alt blandet inn i en fin pakke med varme og ettertenksomme viser.

I tillegg har han gitarfingre som skaper de vakreste harmonier. Han har spilt i bandet St.Morritz og ligget over 170 uker på NRK P1, der «Allting blei stilt» ble den mest spilte sangen i 2010.

Poesien har blitt et helhetlig show. Han arbeider med å koke setningene ned til kjernen. «Hadde jeg ikke deg/Hadde jeg ikke en sjans» er en av linjene med typisk Skaug-signatur.

Det har falt i så god jord at han har poesibutikk på nett. Uansett om man ser på det som dikt eller vidomsord med poetisk snert, snakker han til vår tid og treffer allment.

– Det handler om lys. Hele konseptet handler om det, sier den lyse fyren fra Ørje.

Humor er også en stor del av showet Skaug reiser rundt i landet med. Foto: Tove Andersson