Tilgi meg!

Det virker iblant som om vi ikke kjenner ordene lenger, langt mindre betydningen av dem. Jeg synes jeg stadig oftere støter på fortellinger om folk som ikke viser hverandre nåde, som ikke føler ansvar for andre enn seg selv og sine, og som ikke ønsker å tilgi eller å være barmhjertig.

Det er uforsonlighet, ubarmhjertighet, bitterhet, hat og hevn som er driverne i mange fortellinger fra nyhetene. Det gjelder de store fortellingene i verden, om konflikter og krig. Og det gjelder de nære fortellingene. Om mobbing, utfrysing, brutte relasjoner og ensomhet.

#lagplass er hashtagen for årets verdensdag for psykisk helse 10. oktober. Det er en oppfordring til å gjøre våre viktigste møteplasser mer inkluderende. Og jeg undrer: Hvordan skjer egentlig det? I en tid der kristne og humanistiske verdier ser ut til å være under sterkt press.

Hvordan kan vi lage fellesskap med rom for flere, ja for alle, om vi ikke har en solid dose nåde med hverandre? For ingen av oss er uten feil, og ingen av oss opptrer til enhver tid som elskverdige vesener som gjør oss fortjent til en plass. Nei, vi er alle avhengige av nåde fra andre. Alle trenger tilgivelse. Og om ikke den andre tar imot oss med våre feil og mangler, er det til slutt ikke plass til en eneste av oss. Da drives vi inn i ensomme liv, der vi risikerer å begynne å hate oss selv.

Debatt: Nei, Frp – Leger Uten Grenser samarbeider ikke med menneskesmuglere

Jeg tror tapet av vilje til å være nådige mot hverandre, er en av grunnene til at så mange opplever seg alene og ensomme. Og jeg tror at vi trenger hjelp fra høyere makter for å dyrke fram evnen til å tilgi, være barmhjertige og elske hverandre. Også når den andre ikke er verdt å elske i kraft av sine handlinger og sin livsførsel.

For mulighetene til å gjøre dårlige valg er mange. Og i en tid der det er mange drivere som skyver oss i retning av først og fremst å være opptatt av vårt eget ve og vel, og ikke bruke krefter på vår neste, øker risikoen for å gjøre valg som skaper avstand mellom mennesker, framfor å binde oss sammen.

Det er derfor den gylne regel er en så viktig leveregel. Den lyder: Alt du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Den finnes i kristendommen, Jesus formulerer den i Bergprekenen i Matteusevangeliet. Han kjente den fra sin jødiske tradisjon. Men den finnes også i andre religioner og tradisjoner. Den kunne være et felles utgangspunkt for oss alle, og den kalles ofte gjensidighetsregelen. Kan vi pusse støv av den? Så vi finner et etisk utgangspunkt vi kan samle oss om, og dyrke fram nåde, barmhjertighet, tilgivelse og nestekjærlighet på nytt?

Vi trenger alle plass og rom og steder og folk å høre til hos. For å få det til, trenger vi mer enn fysiske rom og kreative tiltak. Vi trenger holdninger som gjør at handlingene våre ikke støter oss bort fra hverandre, men drar oss til hverandre i et fellesskap som er båret av gode holdninger. Av nåde, barmhjertighet, tilgivelse og nestekjærlighet. Slik lager vi plass. For oss selv og for andre.

Debatt: Naturpositive mudringsmuligheter