Av: Anne Marit Godal, Mohamed Saleban Warsame, Rune Fredriksen og Helene Saloua Apenes Matri, Fredrikstad Arbeiderparti.
Noen liker å sette opp regnestykker over hva ulike grupper koster. Hva koster sekundærtilflyttere? Hva koster en pensjonist? Et menneske med psykiske lidelser? Et barn med dysleksi? Menneskeregnskap er temmelig menneskefiendtlige øvelser. Og hvilken nytte gjør de egentlig? Hva hjelper de oss med? Vi mener det fins mye mer nyttige utgangspunkt: Å regne med alle mennesker - som ressurser!
Når nye folk kommer til byen vår, betyr det at byen får nye muligheter. Alle har ressurser å bidra med. Men: Hvor lett er det å få brukt ressursene, eller å utvikle dem, i Fredrikstad? Det handler om alt fra utdanningsmuligheter til næringspolitikk: Får du jobb om du er ganske ny i Norge? Hvor lett får du starta egen virksomhet? Hvordan får du nye kontakter? Fins det aktivitetstilbud om du har lite penger? Kan du finne hjelp til å overkomme eventuelle språkbarrierer? Hvordan er det med oss som allerede bor her- er vi villig til å bli kjent med ny- innflyttere. Det handler ofte om hvordan en blir tatt imot. Der har vi alle et kollektivt ansvar. Tar vi det ansvaret?
[ Debatt: Vi fortsetter å være en attraktiv by, og opplever stor tilflytting fra andre steder i landet ]
Fredrikstad er en by der vi må jobbe enda bedre med å lykkes med dette. I noen kommuner der flyktninger raskt får arbeid, starter de allerede i introduksjonsprogrammet: Man lærer norsk samtidig med at man får opplæring i yrker som trengs i kommunen. Dette er kun ett eksempel, men det viser noe viktig: Systemene vi bygger avgjør hvor lett det er å lykkes. Sånn er det jo også for oss alle: Vi er alle sammen avhengige av fellesarenaene - skoletilbudet, helsehjelpa, næringslivet, de frivillige organisasjonene ... og hvor gode de er til å hjelpe oss med å løse utfordringene vi støter på.
Vi skal fortsette med å bygge en by som virker best mulig for at alle innbyggere skal kunne blomstre og trives - og bidra tilbake, slik alle mennesker ønsker å kunne gjøre. Da må vi hele tiden spørre oss selv hva kan vi gjøre bedre for å få dette til. Det er de samtalene som gjør byen vår bedre for alle.