Vi trenger hverandre

Deilig er jorden! synger vi i jula, og mange forteller at det er først når denne sangen toner kraftfullt og vakkert, at julefølelsen virkelig tar tak. Den følelsen som så mange leter og lengter etter, den vi kaller julestemningen. Det er så godt å få kontakt med en følelse som forteller en at akkurat nå er alt i balanse. Så hva gjør vi i år? Når lite er som normalt, og vi har måttet grave dypere enn i fjor for å finne motivasjonen til å delta i dugnaden. Den som skal forhindre at helsevesenet blir overbelastet og at mennesker opplever unødig sykdom og død. Hva skal vi nå gjøre for å finne den gode julefølelsen og få tak i julestemningen og juleharmonien?

Jeg tror forskjellssamfunnet rykker nærmere for oss alle.

—  Konstituert biskop Kari Mangrud Alvsvåg

Vi får gjøre det vi pleier å gjøre, så langt det går. Noen henger opp lys, inne og ute. Noen kjøper gaver og frustreres over hvor vanskelig det er å finne på noe til den som har alt. Noen googler ribbe-oppskrifter, brenner fingrene på smeltet sukker, pynter pepperkaker. Noen gir til Frelsesarmeens julegryte.

Men noen må for første gang være mottaker av matposen fra Frelsesarmeen. For i år er noen også mennesker som er permittert fra jobbene sine, sangere som ikke får synge, kokker som ikke får koke, servitører som ikke får servere. Og jeg tror forskjellssamfunnet rykker nærmere for oss alle. Jeg håper vi ser at vi trenger hverandre for at ikke samfunnet skal utvikle seg til et sted der vi lar ulikhetene vokse, og der tilliten svekkes som følge av det. Vi må være våkne nå, så vi ikke kommer ut av pandemien med en flokk vinnere og en flokk tapere. Vi må holde sammen, holde øynene åpne og hjertet mykt, så vi ser at vi alle trenger hverandre.

For ingen kan klare seg alene. Alle trenger vi hverandre. Slik slekt skal følge slekters gang, skal mennesker følge mennesker, og vi er forbundet med hverandre gjennom alt som skjer.

[ – Vi må være støttende, men også kunne utfordre hverandre ]

Så når jorden ikke er så deilig, og livet har litt for mange innslag av det som er vondt og vanskelig, må vi synge enda høyere, tenne enda flere lys og dele enda mer av det vi har med hverandre, slik at vi holder ut. Og når en ikke orker å synge mer, kan en annen overta. Slik bærer vi hverandres byrder, og slik hjelper vi hverandre framover til deiligere tider som skal komme.

På den måten kan vi få tak i litt av julefølelsen og julestemningen også i et år der vi i liten grad kan gjøre det vi alltid har gjort.

I kirkene vil det være noen som synger og ber og tenner lys for verden. Og i kirkens gudstjenester, i kirkebygg eller på skjerm, kan du høre julefortellingen slik den alltid har lydt i kirken: Om Gud som tar bolig midt iblant oss, og som blir hos oss. For Gud er kjærlighet, og kjærligheten finnes midt iblant oss. Når livet er deilig, og når livet er vanskelig. I kjærligheten kan du finne feste for julestemningen. Også når julen ikke er som den pleier.

Velsignet jul til alle!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen