Tirsdag 12.5. kom bøndene til Eidsvolls plass og gjorde sitt syn gjeldende! Østfold bonden var godt til stede. Bondeorganisasjonene valgte å ikke komme til forhandlingsrommet da statens tilbud til årets jordbruksoppgjør ble lagt fram. De ville ikke engang sette seg til bordet for å forhandle.
[ Fikk 30 kroner kiloet for kjøttet i 1991 – får 25 i dag: – Bondeopprøret er på sin plass ]
Det første tilbudet la til rette for en inntektsøkning i jordbruket fra 2021 til 2022, på om lag 4,5 prosent. Forventet lønnsvekst for lønnsmottakere er til sammenligning 3,1 prosent. I I tillegg har regjeringen dekket opp for kostnadsvekst og imøtekommet kravet om en gjennomgang av grunnlagstallene for jordbruksoppgjøret, noe som hele bondeopprøret er tuftet på. Og ett første tilbud har det ved seg at det er det første. Altså mulig med mer i vente.
Det tjener ikke bonden å ikke vise forhandlingsvilje.
— Ingjerd Schou, Høyres Landbruksnettverk, Østfold
Vi har nesten ikke opplevd en slik situasjon etter at jordbruksoppgjørene ble en forhandling mellom bondeorganisasjonene og staten for 70 år siden.
I jordbruksoppgjøret blir det forhandlet om de økonomiske mulighetene for bonden og om hvordan overføringene til norsk landbruk skal fordeles. Det være seg økonomiske midler eller for eksempel forbedring av velferdsordninger. Altså, Bondelaget får mulighet til å legge hånden på rattet! Modellen er helt unik for Norge.
Nå er dette overlatt til Stortinget. Det bidrar til svekkelse av jordbruksoppgjøret som modell. Bondeorganisasjonene ville ha hatt alle muligheter til å ivareta bøndene og til å tette inntektsgapet mot andre grupper. Dette velger de altså å avstå fra. Ille synd. Så ser vi alle at bøndene ikke er samlet og omforent! Det tjener ikke styrken bak krav. Kommunikasjon mellom Bondelag og myndigheter må være god, det bør den også være mellom bondens organisasjoner og « opprørere».
[ Debatt: Jeg ønsker meg en regjering som ikke ser på matproduksjon som en dugnad! ]
Vi må tilbake til et brudd som skjedde i 1996 under Gunhild Øyangen (Ap) og i 2012 under Lars Peder Brekk (Sp). Resultatet av bondeorganisasjonene ikke ville forhandle i 2012 var at statens tilbud besto i Stortingets behandling av saken.
Landbruksminister Lars Peder Brekk sa følgende i forbindelse med bruddet i 2012: «Vi ga et historisk godt tilbud, med signal om at det var mer å hente. Det burde ha vært et godt utgangspunkt for næringen å svare på det. Det er beklagelig at man ikke kommer i gang med forhandlinger uten at man i det hele tatt har åpnet konvolutten, sier Brekk (NTB 12.05.2012).
Klokt sagt og jeg er enig med Brekk. Det tjener ikke bonden å ikke vise forhandlingsvilje. Forhandlingsbordet er stedet for å forbedre løsninger. Det fortjener både bonden og vi som er glade i norsk mat».
