Ikke for alle, men for mange menn er det vanskelig å vite hvordan man skal uttrykke følelser. Det er blitt en prinsippsak at menn skal være sterke og maskuline, at det å vise følelser kan være svakt. Dette er noe som bør tas mer tak i!
Som mann selv, kjenner jeg meg igjen i utfordringene rundt å kunne trykke inn alarmknappen. «Hvis jeg sier noe, er jeg egentlig mann nok?», er en tanke som kan finne på å komme sigende. «Hva vil andre tenke?», er en annen. Følelsen av flause, følelsen av svakhet og følelsen av at det å få hjelp bryter med maskulinitet. Det er på tide å ta et oppgjør med stigmaet rundt menns psykiske helse.
[ Rapport om psykisk helse under pandemien: De mest sårbare har fått de største belastningene ]
Likt ligger forventningene høyt. De riktige klærne, den riktige kroppsfasongen & det riktige selvbildet. Men hva skjer egentlig om man ikke ønsker eller ikke klarer å leve opp til mannsidealet? Ikke alle menn får gode karakterer i fysiske fag, og ikke alle kan se ut som supermann. Idealet derimot, det ligger uansett der.
Det er på tide å ta et oppgjør med stigmaet rundt menns psykiske helse.
— Mikkel Sibe
I dag er vi bombardert av reklameplakater, både for den fine kroppen, men også for glede. Alt virker fint & flott, men det er ikke alltid sannheten. Er det rart at mange menn sliter, men få innehar hjelpen som finnes?
Det skal heller ikke sees bort fra, at det kan være flere grunner til at menn ofte ikke tar kontakt. Fra underliggende problemer som kan ha fulgt en fra barndommen og opp, eller at man innehar tanker om viktigheten av å virke sterk. Gutta, det er på tide å gi hverandre en skulder!
[ Er det en oppskrift på det her? Hvordan vi skal reagere og føle? ]
Kanskje har vi også noe vi kan lære fra barn i barnehagen? For dem, kan man gråte om man føler det riktig. For dem, kan man gå i kjole om man ønsker. Man kan tegne prinsesser, eller kjøre småbiler, så lenge du er med å leke. Det er ingen flause å være seg selv. Du vil uansett kunne få en klem.
I dagens samfunn, finnes det et ideal for hvordan man skal være mann. Man skal få gode karakterer, man skal smile bredt og være komfortabel i hver en rolle. Tøff og stram får man høre, fra TV-show som brannmann Sam til reklameplakater. Er det kanskje på tide å være ærlig om at menn også kan gråte?
Prinsippet om konstant maskulinitet må bygges ned, og prinsippet om at menn også kan ha det vondt må bygges opp. Gutta, det er ok å trenge hjelp. Det gjør vi alle noen ganger.
Opprinnelig publisert som et leserbrev i studentavisen Universitas.
