Ulf Hjardar
Lokalhistoriker og forfatter, Fredrikstad
I Fredriksstad Blad 17. oktober 2020 har forfatteren Jan Ove Ekeberg (JOE) et forsvar for Roald Amundsens far Jens, som har fått beskyldninger rettet mot seg for å ha transportert 'slaver' (kulier = kinesiske landarbeidere) mellom Kina og Karibien (Kuba).
JOE har stilt seg fore å ville avlive det stygge ryktet ved å ville føre en slags bevis for at seilasen i 1866, som det er snakk om, slett ikke var noen slavetransport, men hva var den da? Seilskuta det er snakk om, barkskipet «Constantin», er på folkemunne langsmed Glomma i hvert fall blitt kalt «slaveskuta til Amundsen».
Svaret avhenger selvsagt av hvordan vi definerer ordet slavetransport. En kort definisjon kan være en transport som et menneske, enten mot sin vilje eller uten å kjenne konsekvensen av, har inngått. Det kan ha skjedd ved at vedkommende er blitt lokket, overtalt til eller på annen måte forført til å foreta reisen.
Meninger: «Etabler Roald Amundsen Miljøsenter»
Spørsmålet er videre om den transporterte ('slaven') hadde mulighet til å forstå hva det innebar å la seg forflytte til den andre siden av kloden. Det vi vet er at det livet kuliene gikk til på Kuba i høyeste grad var et slaveliv uten rettigheter og mulighet for å si opp «arbeidsforholdet» og vende hjem igjen. Kuliene hadd eksempelvis en svært høy selvmordsrate.
JOEs forsvar er uten hold i virkeligheten, og derfor viktig å imøtegå. Ja, det er så lettvint det han skriver at det er vanskelig å forstå at en romanforfatter, som må drive mye research, kan levere fra seg noe som er så svakt begrunnet.
Kulien som angrep skipperen Jens Amundsen under reisen, og nesten tok livet av han, ble hengt i rånokken. Det var nordmennene som dømte han til døden, men kuliene som eksekverte dommen. JOE unnlater helt å stille de viktige spørsmålene, når han forsøker å forsvare det som skjedde om bord i skuta, og hvorfor det ikke er riktig å si at skipper Jens bedrev slavetrafikk. I stedet forsøker JOE å belære oss på en måte som i hvert fall ikke undertegnede synes noe særlig om («Følg nå med ... « osv.)
