Kauser Vakili
Styremedlem i AUF i Østfold
Se for deg at du har sterke smerter i overkroppen som stråler nedover, og i frykt for hva som er galt oppsøker du legehjelp. Du får hjelp og smertene blir undersøkt, så drar du trygt tilbake hjem. Imidlertid slik det er i dag kan kjønnet ditt være med på å avgjøre kvaliteten på behandlingen du får.
For øvrig så har samfunnet kommet langt når det kommer til forskning innenfor kvinnesykdommer, men enda er det slik at det er en stor mangel på kunnskap om kvinnehelse i dagens helsevesen. At det meste innenfor medisin og helse har vært mannsdominert inntil nyere tid, har satt sine dype spor og ført med seg kraftige ettervirkninger. Ettervirkninger som det store såret som mangelen på kunnskap rundt kvinners helse utgjør i dag. Samtidig kan man sette dette i sammenheng med at det er derfor forskning på sykdommer som rammer menn fortsatt har høyere status, enn sykdommer som rammer kvinner.
Selv husker jeg at det alltid var mannskroppen som ble brukt på barneskolen som mal for menneskekroppen i undervisningen. Jeg kan ikke huske at læren om kvinnens reproduktive funksjon spilte en særlig betydelig rolle når jeg lærte om menneskekroppen.
En stor del av problemet handler om hvilke utfordringer som har blitt skapt som følge av at mannskroppen så lenge har representert den universelle kroppen. Det var ikke før på 1700-tallet at man begynte å tegne og fremstille kvinnekroppen medisinsk grunnleggende forskjellig enn mannskroppen. Og det er her kjønnsperspektiv kommer inn, fordi kjønnsperspektiv innenfor forskning spiller en helt avgjørende rolle.
Meninger: «Det er vanskelig å si høyt, noe jeg kjenner en skam over, er at jeg har fibromyalgi»
Ifølge en forskningsartikkel om hjertesvikt blant kvinner, fra Kilden kjønnsforskning.no, så har mangelen på dette innenfor hjerteforskning ført til at mange kvinner dør av hjertesvikt, ikke fordi flere kvinner får det enn menn, men som følge av kunnskapshullet som fører til at livreddende behandling går tapt. For eksempel når et hjerteinfarkt inntreffer hos en kvinne, så opptrer symptomene annerledes enn symptomene hos en mann. Med den teknologien vi har i Norge som ligger på verdenstoppen, og den lette tilgangen til økt kunnskap må vi som samfunn klare bedre.
Det er tragisk at tusenvis av kvinner går rundt med alvorlige smerter og i usikkerhet på hva som er galt. Disse kvinnene betaler en høy pris, for hvor mye er et menneskeliv verdt når det er kjønnet ditt som avgjør kvaliteten på helsehjelpen du får? Kvinnesykdommer handler mer om enn bare underliv og bryst også hjertet, skjelettet, hjernen og andre områder kan bli rammet av ulike sykdommer.
Moderniseringen av bioteknologiloven som ble gjort i sommer var et viktig steg for kvinners helse og rettigheter, så vel som det slår et viktig slag for likestillingen. Det som blant annet ble vedtatt er at kvinner tidligere i sitt svangerskap skal få enda bedre med informasjon. Men utviklingen tar dessverre altfor lang tid. Ifølge sex og samfunn er opp mot 10 prosent av alle kvinner rammet av endometriose, dette er en typisk kvinnesykdom. Sykdommen går ut på at vev fra livmorslimhinnen vokser utenfor livmoren og på andre organer. De som lever med sykdommen forteller om smerter så smertefulle at de hemmes i sin hverdag, og sykdommen kan til syvende og sist ramme mulighetene for å bli gravid. Endometriose er en av de sykdommene som tar smertefull lang tid å få diagnose for.
Ifølge en av Norges fremste eksperter på denne sykdommen, Anton Langebrekke som er overlege, tar det faktisk så langt som syv år å få stilt denne diagnosen! Med større oppmerksomhet rundt temaet og få satt kunnskapshullet på dagsorden, vil samfunnet bli spart for enorme økonomiske ressurser, dessuten kan det føre til at flere kvinner vil føle seg inkludert i samfunnet. For ikke å snakke om alle fordelene samfunnet går glipp av, bedre velferd er en fordel for alle i samfunnet.
Les også: – Jakten på vakter gjør helsefagarbeidere syke og slitne
Det at dagens regjering har bevilget en større sum til forskning på kvinnehelse er et viktig steg for å sørge for mer satsing på forskning innenfor kvinnehelse, men løsningen handler om mer enn bare penger til økt satsing på kvinnehelse. Flere kvinner må blant annet komme på banen og delta i større grad i saker som omhandler kvinnehelse. For det er kvinnen selv som kjenner kroppen sin best. Et annet nødvendig tiltak ville vært å få på plass en nasjonal handlingsplan for kvinnehelse, slik at fokuset rundt kvinners helse og psykiske helse løftes. Derfor er det helt avgjørende å øke kunnskapen rundt kvinners helse, for kunnskap er makt, og fordi det kan berge livet til mødre som dør av hjertesvikt.
Kvinnehelse må spille en solid rolle i utviklingen av dagens helsepolitikk. Det er jo tross alt 2020 og ikke 1920.
