Ulf Tolfsen
pensjonist, Fredrikstad
Jeg er lei debatten om lånebetingelsene ved kjøp av bolig. For å prøve å redusere risken for å komme i økonomisk uføre ved kjøp av egen bolig ønsker nå Norges Bank via bankene å senke lånegrensen fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.
Nå diskuterer boligentreprenører, meglerbransjen og finansinstitusjoner problematikken uten å bli enige. Når man krever egenfinansieringsdel på hele 20 prosent sier det seg selv at kun de som arver eller har rike foreldre kommer inn på markedet. Det finnes bøttevis av ekstreme eksempler. Det er direkte irriterende å høre meglere i beste sendetid lovprise at boligmarkedet er positivt med x-antall prosentvis økning. I de fleste EU land er det mere vanlig å leie og det er vel ikke noen menneskerett å eie egen bolig. Imidlertid forsvarer bransjen eie med at det er bedre å betale til seg selv enn til utleiere.
LES OGSÅ: Mot et rødere Fredrikstad
Etter min mening har det sporet helt av og aktørene angriper problemstillingen på en helt feil måte. Under oppbyggingen av landet etter krigen startet en massiv boligbygging basert på egeninnsats og idealisme. Vanlige arbeidsfolk, ofte hendige fagfolk, skaffet seg en rimelig tomt og bygget eget husbankhus ved hjelp av egeninnsats, noen fagfolk og hjelp fra familie og venner. Ganske tøft når man jobbet fra 07:00 til 16:00 og til 13:00 på lørdager. Men dette var mulig selv med én inntekt.
MENINGER: «En sosial boligpolitikk er mulig»
Nå er alt snudd på hodet; Ofte finner spekulanter «egnede» tomter med eller uten boliger. Meglere og byggefirmaer kjøper områder ofte innimellom eneboliger – eller direkte store villaer som så blir fylt av en mengde kasseboliger så trangt at få får hage og plen. Det florerer av eksempler over hele landet og jeg er direkte forundret over at kommunenes byggeetater lar dette skje. Vi lovpriser fortettet estetisk bebyggelse i Italia og Hellas, men gjør det motsatte her hjemme.
Nå er det ikke snakk om å la huskjøperne delta i husbyggingen. Et «over – rigid» regelverk hindrer ikke «fagfolk» å være med på å bygge egen bolig, men jeg er ikke imponert over verken kvalitet eller spesifikasjoner, som er preget av medium kvalitetskomponenter. Ofte består veggene av kun gipsplater, så glem å spikre eller skru fast komponenter – og nå kommer jeg til hovedpoenget med dette innlegget: For en 100 m² bolig, eller enda verre en leilighet med felles vegger, gulv og tak, er det ikke uvanlig å se priser over fem millioner kroner her ligger problemet – kostnadsnivået. Ingen diskuterer dette! En industrielt bygget bolig rundt 100 m² burde kunne produseres for mellom 1,7 millioner kroner (leilighet) og 2,2 millioner kroner (enebolig) inkludert normal fortjeneste eksklusiv tomt.
Fikk du med deg denne Demokraten-lederen? «Tilby konseptet AlmenBolig+ til unge i Fredrikstad»
En venn av meg er akkurat ferdig med en arkitekttegnet super ultramoderne enebolig med store vinduer, to bad, varmepumpe, høykvalitet kjøkken og massivt tregulv – 170 m². Nøkkelferdig, eksklusivt tomt – egen/kjøpt, 2,2 millioner svenske kroner. Dette prisnivået er mulig å få til Norge hvis det settes i system. Kjøp av egen bolig blir da mulig. Men så lenge kundene er villige til å betale overpriser i et «Texas-marked» fortsetter prisgalskapen.
Nøkkelen til å normalisere prisene er enten at «noen» tar ansvar og produserer smarte boliger til siviliserte priser med tilfredsstillende marginer til utbyggerne. Eller så kan man gjøre som min kompis; Gå sammen, ansett deres egen prosjektleder, eller noen fagfolk, og delta selv.
Med andre ord, snu på hele problemstillingen og reduser dagens priser med minst 30 prosent. Da eliminerer man stort sett problemstillingen med finansieringen. Plutselig blir hendige små leiligheter eller miniboliger mellom 30 og 60 kvadratmeter tilgjengelig for de fleste. Dette vil neppe slå an blant de fleste meglere og spekulanter som kun tenker profitt. Den samme kyniske tankegangen vil vel også komme fra det offentlige som er tjent med høye priser, avgifter og merverdiavgift. Dette tør man vel imidlertid ikke innrømme. For å løse boligfinanskrisen – slutt å jobbe med finansieringsproblematikk – angrip boligprisene i stedet.