Kronikken er signert av Ina Alvile Rangønes Libak, leder AUF, Hulda Holtvedt, talsperson Grønn Ungdom, Edel-Marie Haukland, leder Kristelig Folkepartis Ungdom, Alberte Bekkhus, leder Rød Ungdom, Torleik Svelle, leder Senterungdommen, Synnøve Kronen Snyen, leder Sosialistisk Ungdom, og Sondre Hansmark, leder Unge Venstre
«Vi kan ikke overlate denne risikoen til våre barn og barnebarn» skriver seks tidligere norske ministre 21. september, og ber regjeringen tilslutte seg FN-traktaten som forbyr atomvåpen. Høyres Michael Tetzschner viser i sitt svar at han ikke forstår risikoen vi står overfor.
«Utopien er et dårlig sted å søke tilflukt», skriver Tetzschner.
Les også: – Kim fortalte meg alt. Han drepte onkelen sin og plasserte liket på trappen
Da sikter han ikke bare til de tidligere statsministrene Bondevik og Jagland, utenriksministrene Godal og Vollebæk og forsvarsministrene Løwer og Strøm-Erichsen, men også blant andre de to tidligere generalsekretærene i NATO, Javier Solana og Willy Claes. Dette fordi de har konkludert med at atomvåpen-situasjonen nå har blitt så uholdbar at de har signert et internasjonalt opprop om at alle såkalte paraplystater, som Norge, må redusere risiko, si nei til kjernefysisk avskrekking på sine vegne og undertegne FNs atomvåpenforbud.
Sannheten er at de tidligere lederne som har signert oppropet, i motsetning til Tetzschner, har innsett at det i 2020 er en illusjon at kjernefysisk avskrekking skaper sikkerhet. Risikoen ved kjernefysisk avskrekking er enorm.
Tetzschner er ikke den realisten han betrakter seg selv som.
Han utviser en naiv holdning når han skriver at atomvåpen «kan inngå i ligningen som en teoretisk mulighet, uten noen gang å bli brukt». Atomvåpen er ingen teoretisk mulighet. De er virkelige masseødeleggelsesvåpen, hvorav rundt 2000 er i høy beredskap og kan avfyres på få minutter.
Faren for bruk regnes i dag som større enn noen gang. Kjernefysisk avskrekking handler om å til enhver tid få motparten til å anse det som sannsynlig at du faktisk vil kunne bruke atomvåpen.
Før eller senere vil dette til føre til at vi, som den tidligere amerikanske forsvarsministeren William Perry beskriver det, vil «snuble inn i» en atomvåpenkrig. Også Perry har ønsket FNs atomvåpenforbud velkommen, og er da blant dem Tetzschner mener har søkt tilflukt i en utopi.
Les også: Moss vil presse regjeringen til å signere en traktat som forbyr atomvåpen
Det er oppsiktsvekkende at regjeringen og stortingsflertallet som så langt har sagt nei til norsk undertegning av FNs atomvåpenforbud, ikke tar avstand fra Tetzschners synspunkter, som klart strider mot rådende norsk politikk. Norge har i flere årtier vært forpliktet blant annet gjennom Ikkespredningsavtalen til å arbeide for nedrustning og avskaffing av atomvåpen.
En verden fri for atomvåpen har vært et universelt mål siden FNs generalforsamling vedtok sin aller første resolusjon for snart 75 år siden. Regjeringen og et samlet storting understreker gang på gang at Norge deler dette målet.
Tetzschner, derimot, legger ikke skjul på at han mener at problemet med norsk undertegning av FNs atomvåpenforbud vil være at vi da ikke kan fortsette å bistå og oppfordre allierte atommakter til å besitte og utvikle disse masseødeleggelsesvåpnene på våre vegne, og potensielt bruke dem på våre vegne.
Dermed blottlegger han det grunnleggende problemet med norsk atomvåpenpolitikk i dag. Som Kjell Magne Bondevik sa i debatt med Tetzschner forrige uke: Norge argumenter på den ene siden for å avskaffe atomvåpen, og på den andre siden for å beholde atomvåpen.
Det kan vi ikke fortsette med.
Les også: «Verden har endret seg dramatisk siden Norge profilerte seg på fred og forsoning på 1990-tallet»
Så lenge land som Norge fortsetter å insistere på at kjernefysisk avskrekking er nødvendig, står vi i veien for nedrustning. En verden fri for atomvåpen kan ikke bare være symbolpolitikk. Vi må ønske det i praksis, og vise det ved å ta avstand fra kjernefysisk avskrekking, velge nedrustning, og undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen.
FNs atomvåpenforbud, som snart trer i kraft, vil bli en viktig byggesten i arbeidet fram mot en verden fri for atomvåpen. Tetzschner har selvfølgelig rett i at det blir vanskelig å få atomvåpenstatene med. Ingen tror noe annet. Akkurat hvor stor betydning traktaten vil få for å sikre balansert nedrustning, avhenger imidlertid av hvordan den i tiden framover blir mottatt og brukt av hvert enkelt medlemsland i FN, inkludert Norge.
Den norske debatten om atomvåpen bør først og fremst handle om oss selv, og om det faktum at vi i dag baserer vår sikkerhet på våpen som kan utslette hele byer med barn, kvinner og menn på et øyeblikk – og som også utsetter oss selv for enorm fare.
Vi er barnebarna. Vi er realistene. Og vi finner oss ikke i dette lenger. Nå krever vi norsk undertegning av FN-traktaten som forbyr atomvåpen.