Samtykkelov virker i Sverige

Høyre må gjøre mer for å bekjempe voldtekt. Vi trenger konkrete tiltak.

Hvorfor mener Høyre at tiden er inne for å rope et kraftfullt varsku om de nye samtykkelovene i våre naboland, når loven fungerer godt i Sverige?

I Sverige ble sex uten samtykke forbudt i 2018.

Les mer: Høyre mener samtykkelov kan være grunnlovsstridig

Endringen innebærer at det er straffbart å ha seksuell omgang med en person som ikke ønsker det, også i situasjoner der overgriper ikke trenger å ty til vold eller trusler for å oppnå den seksuelle omgangen.

I Norge regnes derimot ikke seksuell omgang uten samtykke som voldtekt. Det er ikke tilstrekkelig for domfellelse at den utsatte ikke har samtykket, vridde seg unna, eller sa verbalt stopp. Per dags dato kreves fysisk motstand for at et forhold skal kvalifisere som voldtekt etter lovens definisjon.

Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich mener at en samtykkelov i beste fall vil være symbolsk og forvirrende. I verste fall mener Frølich at vi risikerer å kriminalisere og domfelle personer som aldri burde vært domfelt. 

Heldigvis tar han feil.

Samtykkeloven virker i Sverige

En svensk rapport fra Brå (tilsvarende SSB) viser at 76 dommer gjaldt seksuell omgang som ikke ville ha ført til tiltale eller dom før lovendringen i 2018. Av disse dommene endte 26 med dom for voldtekt, og det var i alle sakene tydelig at den utsatte ikke ønsket den seksuelle omgangen.

Lovendringen innebærer en reell endring.

Det forelå sterke bevis i alle 26 sakene. Blant annet i form av vitner, opptak fra hendelsene og nødanrop. Høyre må gjerne gjennomgå disse dommene og påpeke hvilke personer som ikke burde ha vært domfelt.

En samtykkelov vil ikke rokke ved tiltaltes rettssikkerhet. Tiltalte vil fortsatt regnes som uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det er fortsatt påtalemyndigheten som må bevise at den tiltale er skyldig, og det må fortsatt være hevet over enhver rimelig tvil at den tiltalte er skyldig.

Frølich mener at alle er enige om at seksuell omgang skal være frivillig.

Hvorfor er det i så fall problematisk at en person blir dømt for voldtekt i tilfeller der den utsatte ikke har samtykket, vridd seg unna og sagt stopp?

Samtykkelov er ikke grunnlovsstridig

Frølich frykter at det blir opp til dommerne å avgjøre hva som i fremtiden blir grensene på soverommet. Samtidig frykter han at et samtykkekrav kan komme i konflikt med Grunnlovens legalitetsprinsipp. Dette utgjør et paradoks. Legalitetsprinsippet er en tydelig bærer av både maktfordelingslæren og folkesuverenitetsprinsippet:

Den dømmende makt skal treffe sine avgjørelser på grunnlag av lover gitt av den lovgivende makt. Her er det formell lov gitt av Stortinget det siktes til. Det er altså ikke tilstrekkelig at en handling er forbudt etter rettspraksis for å kunne ilegge noen straff.

Å dømme noen for voldtekt må kunne forankres i en lovtekst.

Frølich sår ikke bare tvil om domstolenes kompetanse, men også Stortingets. Han frykter at det kan bli for uklart hva som er et samtykke og ikke. Dette er det Stortingets oppgave å tydeliggjøre. I Sverige har for eksempel lovgiver bestemt at et samtykke kan skje gjennom ord eller handling. Hvis Norge følger etter, vil loven samsvare med folks oppfatning av hva voldtekt er. Det vil gi økt forutsigbarhet om lovlig og ulovlig atferd.

Samtykkekrav finnes flere steder i straffeloven. Frølich viser selv til at Norge forbyr seksuell handling uten samtykke. Det er vanskelig å forstå hvorfor et samtykkekrav vil være vanskeligere å tolke i sammenheng med seksuell omgang.

Etterlyser tiltak mot voldtekt i Høyres partiprogram

Frølich vil bekjempe voldtekt på andre måter, men viser ikke til alternative tiltak.

Ved lesning av Høyres stortingsvalgprogram (2021–2025) blir man heller ikke klok på det. I stedet for å rope varsku om de nye samtykkelovene i våre naboland, bør Frølich gå inn for å forbedre Norges voldtektsbestemmelse. Vi vil utfordre Frølich til å komme med et bedre forslag for å bekjempe voldtekt her til lands.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.), DIXI Ressurssenter og Krisesentersekretariatet stiller seg bak JURKs oppfordring til Høyre.