Høyre mener samtykkelov kan være grunnlovsstridig

Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich mener Norge risikerer å kludre til jussen hvis det innføres krav om samtykke i voldtektsloven.

– Dette er feil vei å gå. La oss bekjempe voldtekt på andre måter, sier Frølich.

Han mener tida nå er inne for å rope et kraftfullt varsku om de nye samtykkelovene i våre naboland.

– Jeg vil advare mot denne troen på en kvikk løsning. Alle er enige om at sex skal være frivillig. Men man kan ikke bare overføre enkle utgangspunkt til avansert juss. Man risikerer å gjøre mer skade enn gagn og kriminalisere store deler av befolkningen på veien, sier Frølich til NTB.

Han mener en samtykkelov i beste fall vil være symbolsk og forvirrende.

– Men i verste fall risikerer man å kriminalisere og domfelle personer som aldri burde vært domfelt.

Les også: – Norge har et voldtektsproblem

Nye lover i Sverige og Danmark

Det er lovendringer i Sverige og Danmark som ligger bak stortingsrepresentantens bekymring.

Sverige innførte et krav om frivillighet i voldtektsparagrafen i 2018. Ved bedømmelsen av om seksuell omgang er frivillig eller ikke, skal det ifølge den svenske loven legges særlig vekt på om frivilligheten har kommet til uttrykk gjennom ord eller handling eller på annen måte.

Tidligere denne måneden fulgte regjeringen i Danmark etter og varslet at det også der vil bli innført en samtykkelov.

Les også: «At det vil ødelegge spenningen og være usexy, er for tankeløst»

Avvist i Norge

I Norge fremmet SV et forslag om samtykkelov i 2017. Da forslaget kom opp til votering i Stortinget året etter, fikk SV støtte fra Ap, KrF, MDG og Rødt.

Men flertallet stemte mot, og Klassekampen meldte tidligere i september at KrF i ettertid har snudd i spørsmålet.

Norge har dermed holdt fast på en definisjon av voldtekt som det å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd eller å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen. Norge har også kriminalisert grovt uaktsom voldtekt.

Samtidig har straffeloven en separat paragraf som fastslår at det er straffbart å foreta seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det.

Les også: Over 100 kommuner innførte besøksstans for personer med psykisk utviklingshemming

Frykter uklarhet

Frølich understreker at han er åpen for å justere lovverket ytterligere. Blant annet kan det være et behov for å kriminalisere seksuell utnyttelse i større grad, mener han.

Men en samtykkelov kan føre til at rettstilstanden blir uklar, advarer Frølich.

– Vi risikerer å kludre til jussen, slik at det blir opp til dommerne å avgjøre hva som i framtida blir grensene på soverommet. Det kan få helt uforutsigbare konsekvenser, sier han.

Stortingspolitikerens frykt er at samtykkekravet skal bli for vanskelig å tolke.

– Det kan bli for uklart hva som er et samtykke og ikke.

Les også: «Skadelig sykdomsskremmeri»

– Kan være grunnlovsstridig

I verste fall kan et samtykkekrav komme i konflikt med Grunnlovens legalitetsprinsipp, mener Frølich.

I dette ligger det at handlinger må være så tydelig beskrevet i straffeloven at enhver kan forstå hva som er lov og ikke lov.

– Man risikerer at en som etter dagens lovgivning ikke visste, og heller ikke burde vite, at det mangler tilstrekkelig frivillighet, idømmes strenge fengselsdommer, sier Frølich.

– Det vil være dypt problematisk, sier han.

Les også: Frykter koronakrisa kan føre til kraftig økning i barneekteskap: – Vi er veldig bekymret (+)