– Det er observert løver som har drept en antilope rett borti her! La oss dra, hoier safarisjåføren i den lille minibussen som har tatt oss med på morgensafari i Masai Mara. Han gasser på. 50 av de andre minibussene og safaribilene i området har nemlig også fått nyss om funnet. Og sjåførguidene vet at tipsen de får av turistene etter turen, avhenger av hvor tett på dyrene de kommer. Da nytter det ikke å stå som nummer ti i rekken. Derfor er også sirkuset komplett, når vi endelig kommer fram til den lille flokken, som spankulerer litt disorienterte rundt mellom de rundt 20 bilene som er ankommet allerede. Og som befinner seg langt utenfor veien som de egentlig er pålagt å holde seg på.
Afrika er ved et vendepunkt. Eksplosiv folkevekst, fattigdom, ustabile makt- og samfunnsforhold og masseturisme har satt preg på kontinentet over de siste tiårene. Befolkningen har vokst fra 250 millioner i 1950 til nærmere 1,275 milliarder i dag. Og fortsatt har det rurale Afrika en av den raskest voksende befolkningene på jordkloden. Det legger ytterligere press på dyrenes naturområder, både for bosetning, infrastruktur, beitemarker og industri- og matproduksjon. Kina har også kjøpt opp og leid enorme landområder på kontinentet – med matproduksjon til sin egen milliardbefolkning som mål. I tillegg er krypskyting fortsatt svært utbredt. Mange andre dyrerike land, som India, Sri Lanka og Malaysia opplever også mye av den samme problematikken.
[ Les også: Afrikas elefanter i fare ]
Turismen, og da spesielt safariturismen, øker også, år for år. På den ene siden er dette gode nyheter for Afrikas dyreliv. Turistenes pengestrøm er dyrenes viktigste livsforsikring. På den andre siden er også mange nasjonalparker under et sterkt press. Korrupsjon, tøylesløs utbygging, konflikter om beitemarker og mangel på planlegging og håndheving av reglementer er notorisk flere steder. I Kenya og Tanzania er resultatet at de store parkene i stor grad preges av lavtbetalende masseturisme, som stadig øker. På 1980-tallet var det færre enn 300 senger i Masai Mara. Nå skal det våre mer enn 3.000 fordelt på 25 permanente lodger, ifølge bookallsafaris.com. Og mange tusener til finnes i randsonene. Utbygginger, økt trafikk og konflikter med folkegruppene som bor, dyrker marken og har beitedyr i det enorme randsonene, gjør at det er et sterkt press på den populære safaridestinasjonen.
Andre steder klarer seg langt bedre. I South Luangwa nasjonalpark i Zambia så vi for eksempel ikke en eneste bil som ikke holdt seg på de delvis norsksponsede veiene i reservatet. Botswana har også gjennom flere tiår gått i bresjen for en forbilledlig turismeutvikling. Allerede på 1980-tallet bestemte de seg for å satse på et lavt volum av turister, som til gjengjeld får oppleve noen av de aller flotteste safariene og lodgene kontinentet kan by på. De har også hele tida jobbet bevisst med at lokalsamfunnet skal tjene på og ha nytte av turismen, blant annet gjennom langsiktige leiekontrakter av områder, der betalingen går direkte til lokalsamfunnet. Namibias viltbestander har også vokst takket være av større grad av lokalt eierskap, engasjement – og inntektsmuligheter. Viltbestandene øker nemlig mest i områder der lokalbefolkningen også tjener på safariturismen. Og der tapte inntekter fra jordbruk og drepte buskap erstattes. Altfor ofte stikker nemlig de store aktørene av med mesteparten av pengestrømmen.
Derfor er det ekstremt viktig å velge ansvarlige operatører når du skal reise på en safari – eller på organiserte turer der det å oppleve dyreliv er målet. Det er ikke alltid så lett – det er mye grønnvasking ute og går blant «økoturisme»-bedrifter der ute, og en del litt grumeste typer av «støtte til lokale prosjekter». Men det er også mange operatører som jobber dedikert og godt. Sjekk gjerne sidene til responsibletravel.com – de operatørene de tilbyr, kan man vanligvis stole på. Ropin Pope Safaries og Wilderness Safaries er også to prisvinnende operatører. Norske Basecamp Explorer, som har en egen lodge i Masai Mara, er også et godt valg. De har et stort engasjement for dyrevern og utviklingsprosjekter i tett samarbeid med lokalbefolkningen.