Debatt

Mulighetene som ligger i naturrestaurering

Naturrestaurering er nødvendig for å bekjempe klimaendringer og stoppe tapet av biologisk mangfold.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

FN har bestemt at 2021–2030 skal være verdens restaureringstiår.

For restaurering av ødelagt natur er avgjørende for å motvirke klimaendringer og stoppe tap av biologisk mangfold. Men hvordan skal vi prioritere?

Skal vi ha som ambisjon å gjøre naturrestaurering til ei vekstnæring i norske lokalsamfunn? Det er på tide å tenke helhetlig, og derfor trenger vi en strategi med tydelige mål, tiltak og penger til en slik grønn investering.

Les også: – Vi ødelegger mer natur enn vi trenger når vi bygger veier, hytter og vindparker

Samfunnet vil tjene på å restaurere ødelagt natur.

Bevaring av intakt natur er det mest effektive tiltaket mot klimaendringer og sikrer samtidig artsmangfold og naturgoder. I tillegg er det nødvendig å reparere ødelagt natur. Restaurering av myr og skog øker opptak og lagring av karbon. Kantskog langs vassdrag reduserer faren for oversvømmelse og jordskred. Mer bynatur gir bedre lokalklima, økt trivsel og reduserer flomskader ved styrtregn. Og slik kan vi fortsette.

Nedbygging av areal er den største trusselen mot biologisk mangfold i Norge. Bare 12 prosent av landarealet ligger mer enn 5 km fra tekniske inngrep som veger, kraftlinjer og bebyggelse. Mange naturtyper utsettes for massivt nedbyggingspress og er direkte truet, som flere myrtyper, strandenger og en rekke skogtyper.

Les også: Styrker innsatsen mot miljøkriminalitet (+)

Over hele verden gjennomføres enorme tiltak for å restaurere natur.

I Madrid etableres 74 km skog rundt byen for å redusere forurensning, kjøle ned lufta og gjøre byen levelig for folk. Rio de Janeiro restaurerer vassdrag og sparer 600 millioner kroner på vannrensing.

Restaurering lønner seg og kan øke sysselsetting og styrke næringslivet lokalt. Da må vi tenke nytt, og mange sektorer, yrkesgrupper og fagfelt må samarbeide. Premien for å lykkes vil være mer natur, bedre klima og tryggere lokalsamfunn. Det betyr et solid steg i retning det grønne skiftet.

Norge bør ha en høy ambisjon. Stortinget vedtok i 2015 at Norge skal restaurere 15 prosent av forringet natur. EU har en ambisiøs og konkret restaureringsplan og skal innen 2030 restaurere 25.000 km med elver og halvere antall rødlistearter som er truet av fremmede arter. Kanskje kan vi la oss inspirere av EU til å få fortgang og bli mer konkrete?

Dersom vi skal ha en ambisjon om storskala naturrestaurering må vi godta at nedbygde elvesletter, skog med fremmede treslag og inngrep i fjellområdene restaureres til fungerende naturområder. Arbeidet med en strategi bør inngå i regjeringens arbeid med forvaltningsplaner for natur på land.

Norge fikk en nasjonal plan for restaurering av våtmark i 2015 og får en strategi for restaurering av vassdrag i løpet av 2021. Når systemet for å beskrive tilstand i norsk natur er på plass, kan det gi grunnlag for å beskrive behovet for å restaurere andre naturtyper. Noen enkeltprosjekter er allerede gjennomført, det mest kjente er restaureringen fra militært skytefelt til nasjonalpark på Dovrefjell.

Prosjektene viser at restaurering av natur nytter.

Les også: Håper arealregnskap skal redde restene av naturen

En forutsetning for å gjøre naturrestaurering til en del av det grønne skiftet, er at myndighetene, sektorene og andre som forvalter areal her i landet etablerer et felles kunnskapsgrunnlag om naturrestaurering. Da vil det være grunnlag for å formulere tydelige mål, gjøre prioriteringer og konkretisere kostnader.

Mulighetene som ligger i naturrestaurering er ganske ukjente her i landet fordi vi har lite tradisjon for å reparere ødelagt natur. Ved inngangen til FN sitt restaureringstiår må norske fagmiljøer brukes som ressurs for å utdanne sektorene, næringslivet og folk flest. Et konkret bidrag i så måte er en kick-off konferanse for tiåret som Norsk institutt for naturforskning og Miljødirektoratet arrangerer i januar 2021.

Etter mer enn 25 års arbeid med forskning og praktisk naturrestaurering kan jeg oppsummere det jeg har lært:

1. Samarbeid på tvers av fagfelt og profesjoner er krevende, men nødvendig.

2. Fagkunnskap innen økologi, planlegging, teknologi og økonomi er en forutsetning.

3. Bruk erfaringer og flinke folk rundt i landet som allerede er klare til innsats.

4. Det er mulig å utrette store ting for natur og klima i gode prosjekter.

Leste du denne? Ber dronning Sonja om hjelp til å løse hyttestrid (+)

For å lykkes må innsatsen samordnes, kanskje i form av en nasjonal strategi. En slik strategi må utfordre etablert arealbruk og de fleste sektorer. Miljøforvaltningen må ta et hovedansvar, men alle sektorene må engasjere seg dersom samfunnsnytten av stortstilt naturrestaurering skal realiseres.

Praktiske restaureringstiltak involverer entreprenører, grunneiere, ulike leverandører, gartnere og små og store bedrifter som kan utvikle sin kunnskap i nye retninger. Derfor kan en brei og offensiv restaureringsstrategi bidra til arbeidsplasser og gi muligheter for lokalt næringsliv, i tillegg til å bremse klimaendringene og tapet av biologisk mangfold. Vi snakker om et grønt gullegg.

Mer fra: Debatt