Nyheter

Kan vi klare å reparere nok natur?

Norge går inn i FNs internasjonale tiår for reparering av ødelagt natur med det verst tenkelige utgangspunktet.

– Vi bygger fortsatt ned mer natur enn vi restaurerer. Og vi ødelegger mer natur enn vi strengt tatt trenger når vi bygger veier, hyttefelt og vindparker, konstaterer seniorforsker Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Les også: Styrker innsatsen mot miljøkriminalitet

15 prosent skal restaureres

På papiret ser innsatsen for natur og økosystemer som er ødelagt eller forstyrret, bra ut:

Stortinget vedtok i 2016 at 15 prosent av de forringede økosystemene skal restaureres innen 2025.

Miljødirektoratet kan vise til en rekke tiltak for å reparere og restaurere natur (Mer om det mot slutten av denne saken).

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) opplyste i et innlegg i Dagsavisen i oktober at «regjeringa har heilt sidan den tiltredde prioritert naturbudsjettet, og løyvingane på fleire viktige budsjettpostar er auka betydeleg sidan 2013. Samla vil vi anslagsvis bruke om lag 2,4 milliardar kroner til naturmangfald i 2021.»

I samme innlegg påpekte Rotevatn også at han nylig hadde vært på Hjerkinn hvor han «fekk eit skytefelt i gåve frå forsvarsministeren».

«146 kvadratkilometer skytefelt (165 kvadratkilometer ifølge Forsvarsbygg, journ. anmrk.) var gjort om til verneverdig høgfjellsnatur. Det var det største naturrestaureringsprosjektet i Noreg nokon gong og har kosta 600 millionar kroner», skrev Rotevatn videre.

I dette området er blant annet veier, bygg, standplasser, ammunisjonsrester og metallskrap fjernet.

Seniorforsker Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning.

Seniorforsker Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning. Foto: NINA

– Går i minus og ikke i pluss

Alt dette monner likevel ikke, ifølge Dagmar Hagen.

– I de nesten 20 årene det har tatt å restaurere Hjerkinn, har det gått tapt utrolig mye mer natur i Norge enn det som er restaurert. Vi går i minus og ikke i pluss.

– Hvor langt er Norge unna målet om å restaurere 15 prosent av naturen?

– Veldig lite er restaurert. Ingen har full oversikt over hvor mye det er snakk om fordi vi ikke har en entydig definisjon av hva som er restaurering, hvor mange prosjekter som er gjennomført eller hvor store arealer de omfatter. Vi mangler et standardmål for hvordan vi kan beregne restaurert natur, svarer Hagen.

– Ta for eksempel Hjerkinn. Hele området er 165 kvadratkilometer, men det er kun 5.200 hektar (52 kvadratkilometer, journ. anmrk) som er aktivt gravd og teknisk sett naturrestaurert. Men hele feltet er ryddet for blindgjengere og søppel og det er jo også på en måte restaurering. Og hvis du fyller igjen grøfter i hver ende av ei myr, har du da restaurert hele myra eller bare deler av den? Vi har derfor etterlyst konkrete mål for restaurering. I tillegg trenger vi også en standard for å beskrive hvilke områder som faktisk trenger restaurering. Hva er det vi skal restaurere 15 prosent av?

Heller ikke Miljødirektoratet kan svare på hvordan vi ligger an i restareringsarbeidet.

– Vi har ikke en samlet oversikt over hvor mye natur som er restaurert, gitt at det er flere sektorer og myndigheter som driver ulike former for naturrestaurering,  forklarer seksjonssjef Knut Fossum. 

Les også: Håper arealregnskap skal redde restene av naturen

– Hvordan kompensere?

I andre europeiske land har de i årevis hatt ordninger som tilsier at nedbygging av natur må kompenseres på et vis, forteller Hagen.

– Her i Norge har vi ikke noe lovverk eller systemer for dette. Det skyldes nok følelsen av at vi har ubegrenset med natur, noe vi ikke har.

Nå har dette likevel blitt tema, både i politikken og i miljøbevegelsen. I det ferske andreutkastet til partiprogram for MDG i perioden 2021-2025, heter det at MDG vil «kreve at den som bygger ned natur skal betale for restaurering av påvirkede eller tilsvarende områder.»

Dette er likevel ikke bare enkelt å gjennomføre i praksis, mener Hagen.

– Det tar en dag å hogge ned en gammel granskog, men dersom den skal kompenseres med å plante skog et annet sted, tar det 100 år før den vokser opp igjen. Hvordan skal man kompensere for dette? Ved å restaurere én kvadratkilometer med myr? Og hvem er det som vil «donere» den ødelagte myra si til et slikt formål?

Miljøorganisasjonen Sabima har på sin side lenge argumentert med at Norge må bli arealnøytralt. Det innebærer gjenbruk og fortetting av allerede utbygde arealer framfor å bygge ut mer natur.

Oslo 20200916. 
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (i blå jakke t.v.) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (i blå jakke t.h.) deltar i markeringen av tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt til naturen.
Foto: Asgeir Spange Brekke / Forsvarsdepartementet / NTB

­Både forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (henholdsvis nummer to og fire fra venstre) var til stede da Hjerkinn skytefelt formelt ble tilbakeført til naturen i september. Foto: Asgeir Spange Brekke/Forsvarsdepartementet/NTB

– Flere stygge eksempler

– Hvordan ser du på de restaureringstiltakene som Miljødirektoratet viser til?

– De er en viktig start. De viser at det faktisk er mulig å restaurere og reparere natur. Nå er det ikke lenger en unnskyldning at dette ikke er mulig, svarer Hagen.

Hun håper at det også kan komme standarder for hvordan utbyggingsprosjekter skal gjennomføres for å begrense ødeleggelsene av natur.

– I mange utbyggingsprosjekter er det mye unødvendige inngrep i naturen. Vi har flere stygge eksempler på det, forteller Hagen.

– Både i vindkraftprosjekter, hytteutbygginger og veiprosjekter beslaglegges enorme arealer utenom selve anlegget, til adkomstveier, riggområder og bare for å ha litt bekvemt med plass å breie seg på. Vi ser at i prosjekter der det legges strenge føringer på arealbruk, klarer utbyggere og entreprenører å begrense arealbruken. Dersom myndighetene stiller strengere krav om dette, vil det være mulig å redusere ødeleggelsene.

Les også: Truede arter trues av motorsaga

– Vern er ikke nok

Også i forbindelse med hogst ødelegges det mye natur, ifølge Gjermund Andersen, som trekker fram Oslomarka som et eksempel på dette.

Han er leder av Skogutvalget i Naturvernforbundet og styreleder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA).

– NOA kan dokumentere at andelen gammelskog som sannsynligvis aldri er flatehogd er nede i 10 prosent i Marka. 10 prosent er dramatisk lite, sier Andersen.

– NOA mener at alle disse siste gammelskogene må unntas fra hogst inntil de er vurdert i vernesammenheng. Men vern er ikke nok. Skal artene overleve på sikt, må vi binde leveområdene sammen og restaurere deler av planteskogene, slik at de får mer av naturskogens struktur og sammensetning, fortsetter han.

NOA har nå lansert en plan for hvordan dette kan gjøres. Her anbefales det blant annet 19 nye reservater, 26 nye friluftslivsområder, to landskapsvernområder, etablering av en «landskapsøkologisk korridor» og flere mindre restaureringsområder i Marka.

Les også: Pøbelgrana får herje videre

Restaurering «kan være aktuelt»

I Miljødirektoratet får Dagsavisen opplyst at det allerede jobbes for å verne mer i Oslomarka.

– Det er vernet relativt lite skogareal i lavereliggende deler av Østlandet, det er dermed aktuelt med ytterligere skogvern både i Oslomarka og andre steder på Østlandet, opplyser seksjonssjef Knut Fossum.

– I Oslomarka arbeides det med nye verneområder både innenfor markagrensa og i tilgrensende arealer. Vi har tilrådd utvidelse av naturreservatene Skaugumsåsen og Åstad i Vestmarka, og området Tretjernhøla i Østmarka i høst. Her forventes det vernevedtak i løpet av året. Fylkesmannen i Oslo og Viken har nettopp meldt oppstart av verneprosess for fire nye områder i Oslomarka. I tillegg er det som kjent meldt oppstart av verneprosess i Østmarka (med tanke på nasjonalpark der, journ. anmrk).

– Hva med restaurering av natur i Oslomarka?

– Dette kan være aktuelt, men da kanskje primært i sammenheng med vern av andre arealer.  Områdene i Oslomarka forvaltes etter Markaloven, der Fylkesmannen er myndighet, svarer Fossum.

Dette restaureres

Han kan videre opplyse at Miljødirektoratet er involvert i en rekke prosjekter for å tilbakeføre naturen så langt det er mulig til slik den en gang var. Blant annet er det snakk om restaurering av:

* Edelløvskoger og kystlynghei. Det skjer ved fjerning av fremmede arter. Det er til nå gjennomført om lag 30 hogster. De har gjort at hekkeholmer igjen er blitt tilgjengelige for sjøfugl, og at edelløvskog kan reetablere seg i bratte lier på Vestlandet.

* Myr. Plan for restaurering av våtmark i Norge ble ferdigstilt i 2016, og siden da er det i regi av Miljødirektoratet restaurert om lag 80 myrer, de fleste myrer med dype torvlag i verneområder, for å reduserte klimagassutslipp, oppnå bedret økologisk tilstand  og som tilpasning til klimaendringer.

* Flere andre typer våtmark. Dette er gjerne større, flerårige prosjekter, og noen av dem gjennomføres nå.

* Badestrender og viktige gruntvannsområder. Det skjer ved fjerning av stillehavsøsters. Økt utbredelse av stillehavsøsters kan medføre tap av både biologisk mangfold og muligheter for rekreasjon i kystsonen.

* Sveagruva på Svalbard. Prosjektet med å fjerne gruveanlegget i Sveagruva og tilhørende infrastruktur er Norges største naturrestaureringsprosjekt.

* Vassdrag. Miljødirektoratet har i 2020 fordelt 21 millioner kroner til 87 prosjekter over hele landet for å bedre vannmiljøet i ferskvann og kystvann.

Avholder konferanse

Norsk institutt for naturforskning (NINA)  markerer oppstarten på FNs tiår for naturrestaurering , 2021-2030, med å arrangere Norges første helhetlige konferanse om restaurering av natur 18. og 19. januar neste år.

På sine nettsider skriver Nina følgende om denne konferansen:

«Forskere har slått alarm om naturens tilstand på jorda, og FN ønsker derfor at tiåret skal gi et virkelig løft til arbeidet med å restaurere skadet og ødelagt natur. For å lykkes med den enorme oppgaven må jobbe sammen, derfor vil Miljødirektoratet og Norsk institutt for naturforskning samle de beste ekspertene på restaurering på land og i vann. I tillegg spør vi, hva er intakt natur verdt, og hva betyr den for vår fysiske og psykiske helse?»

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen