Debatten om foreldrepermisjonen har tatt fyr igjen. I dag er permisjonen slik at en norsk kvinne etter fødselen ikke har rett til én dag mer permisjon enn barnets far.
Vi er tilhengere av fedrekvote, men dagens fordeling innebærer en uforståelig neglisjering og nedvurdering av kvinnens innsats og belastning gjennom svangerskap, fødsel og amming.
Debatt: Å bli mor under en pandemi - det har kostet meg dyrt
Vi mener dagens fordeling av foreldrepermisjonen må endres av følgende grunner:
I 2017 tok 3 av 10 mødre ubetalt permisjon etter foreldrepengeperioden. Det er en økning på 66 prosent siden 2008, ifølge Nav.
Mange kvinner har ikke annet valg dersom de ønsker å amme slik norske og internasjonale helsemyndigheter anbefaler. Mødre flest trenger minimum åtte måneder sammen med brystbarnet for å lykkes med dette.
Det er ikke likestilling å føre mor ut i ulønnet permisjon.
Ulønnet permisjon setter kvinner i en sårbar situasjon – blir de syke står de uten rettigheter til sykepenger og de tjener ikke opp pensjon. Ifølge en rapport fra Nav, er det kvinner med lav inntekt som ser ut til å ta mest ulønnet permisjon.
Dette bidrar til økt sosial ulikhet. Utvidelsen av fedrekvoten førte til at fedre var mer hjemme, men hadde liten effekt på mødres lønn og karriere, ifølge en rapport fra Institutt for samfunnsforskning.
Det er på høy tid å verdsette kvinnens innsats for å frembringe barn.
Les også: Norge topper lista over oppvekstvilkår for barn – men ikke alt er like bra
Dette er en kjønnsspesifikk belastning. Morens kropp og psyke gjennomgår store forandringer, og ammearbeidet pågår hele døgnet. Det er derfor ikke overraskende at det også blant lesbiske par er kvinnen som har født som tar hele felleskvoten, ifølge Nav.
Amming bidrar, som kjent, til friske barn og friske kvinner.
Dersom amming ikke allerede fantes, ville en som oppfant den i dag fortjene en Nobelpris i både medisin og økonomi, ifølge Keith Hansen i Verdensbanken. Norske mødre produserer rundt ti millioner liter morsmelk i året. Økonomen Julie Smith, ved Australian National University, anslår verdien til over ni milliarder kroner.
Når også de helse- og miljømessige verdiene medregnes, er det ingen tvil om at brystmelk er en betydelig nasjonal ressurs.
Fagfolk som jordmødre, helsesykepleiere og leger stiller seg gjennom sine organisasjoner bak kravet om nok permisjon til mor. Våre politikere må lytte til dem, og ikke minst til alle mødre som kjenner på kropp og psyke hva det krever å være gravid, føde og amme. Kvinnen må få tilbake muligheten for minst åtte måneders permisjon etter fødsel.