Løgn som metode

Folket ønsker å bevare Y-blokka. Nå lurer jeg på hvor landes demokratiske kompass befinner seg.

Det finnes en eldgammel japansk tradisjon: steinbrev. Du sendte en stein med i bagasjen til en som skulle avsted for å besøke kjentfolk. Kanskje var du gammel og visste at dette nok var siste gang dere fikk utvekslet et livstegn.

Kanskje fikk du en stein tilbake før du døde, kanskje ikke?

Les også: Kunsten fra Y-blokka er løsnet fra veggen

Derfor brukte du lang tid på å finne den rette steinen. Den skulle kunne puttes i lomma og holdes i hånden. Dens tyngde og utseende skulle formidle noe fra avsenderens indre, som var den et speil fra hennes indre kompass.

I årevis har kunstnerstanden, nasjonale og internasjonale faginstitusjoner, verdenspressen, aktivister og det siste året en folkebevegelse sagt helt tydelig ifra om at Y-blokka for en hver pris ikke må rives.

Prislappen på det nye regjeringskvartalet er anslått til å kunne bikke en sluttsum på 100 milliarder.

Og den dag i dag, så hadde miljø-argumentet alene gjort at bestemmelsen om en rivning aldri ville funnet sted, da frigjøringen av giftgassene som fyller byrommet når det kuttes i støpt betong er svært skadelige, både for mennesker og natur.

Men dette skjer, og det skjer i ly av en global pandemi som vi strengt tatt strever hard med på alle samfunnsnivå.

Så jeg lurer på hvor landes demokratiske kompass befinner seg?

Jeg lurer på hvor landets skiftende kommunal- og moderniseringsministre viser vei, når dere i flere år, (som et hakk i plata) har gjentatt argumentet om at Y-blokka må rives grunnet sikkerhetsvilkår?

Flere av landets fremste eksperter på nettopp sikkerhetskonstruksjoner har gått ut og sagt at sikkerhetsargumentet ikke stemmer. Y kan bevares.

Les også: Regjeringsadvokaten avviser arvingenes krav

Så, Nikolai Astrup, lyver du? Lyver du til en hel befolkning?

Løgnen som metode er svært effektiv, den dag i dag lyver verdens mektigste mann så det renner av ham. Alt i fjor sommer passerte Trump løgn nummer 10 000 i sitte presidentskap. (Etter korona-utbruddet er det vel ingen som lenger har tellinga).

Løgnen (som metode) har gjennom historien vært brukt av politikere som fly-styrter samfunnet og bedriver politikk i totalitære regimer.

Men det gjør ikke du, statsråd Astrup. Du bedriver politikk i det som forsøker å være noe av det fremste samfunnet menneskeheten har klart å frembringe: nemlig det norske sosial-demokratiet.

Jobben din er å være ytterst lydhør og navigere med en forankring i folkets ønske. Folket ønsker å bevare Y.

Her har vi nemlig som mål at alles (indre) kompass skal få vise vei, sammen.

Her har vi som mål å forsøke å navigere frem mot det som faktisk samler oss, og gjør oss stolte. Her har vi som mål å navigere med medmenneskelighet mot mer fellesskap.

I denne medmenneskeligheten bør vi utvilsomt bevare Erling Viksjø, Y-blokkas arkitekt, sine visjoner som vokste frem mens han satt som fange på Grini: At lille Norge skulle reise seg som en human gigant.

Og den nye regjeringen skulle bygge dette landet fra et bygg som speilet både FN-bygningen i New York og Unescos hovedkvarter i Paris, Y og Høyblokka er nemlig tvillinger med disse byggene, som jo må sies å huse de viktigste kompassene vi som menneskehet har.

Og steinbrevene, de norske, de pryder hele fasaden og Y-blokkas indre.

Les også: Får ikke drikke på Tjuvholmen: – Jeg vil ha retten til å begå den forbrytelsen

Steiner plukket opp, en for en, fra bunnen av norske elveleier.

Og inn mellom hver stein holder Carl Nesjars sandblåste Pablo Picasso mosaisk bygg og kunst samlet i helhet. Dette var Picassos gave til det norske folk og han tegnet nettopp fiskere som symbol, fordi han håpte at her ville det være mulig; en oppriktig nærhet mellom makt og folk.

«Fiskerne» er et symbol på felleskapets kompass.

En stein vi alle bærer.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.