Ledigheten bekymrer

Det er et stort problem at mange bedrifter må vente helt til januar for å få penger fra den siste krisepakken.

Arbeidsledigheten øker igjen. Nå er det registrert 196.300 ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Det utgjør 6,9 prosent av arbeidsstyrken og er 9.300 flere enn ved utgangen av oktober. Strengere smitteverntiltak treffer mange av landets bedrifter hardt.

Antallet arbeidssøkere øker for første gang siden april, og ledigheten øker mest blant de yngste.

Les også: Kraftig økning i ledige – koronatiltakene får skylden

Arbeidsledigheten er riktignok halvert siden toppen ved påsketider, men ledigheten er fortsatt høy i norsk målestokk. Og nå er altså ledigheten på vei opp igjen. Lyspunktet i andre enden av tunnelen er at vaksiner snart er på vei.

En større andel av NHOs medlemsbedrifter melder om lavere aktivitet, sammenlignet med måneden før. Reiselivsbedrifter, luftfarten og restauranter er hardest rammet. En økende andel frykter konkurs.

16 prosent av bedriftene har problemer med å betale regninger.

Les også: Sp vil kutte matmomsen og legge mange ekstra oljemilliarder i ny krisepakke

Det er et stort problem for mange bedrifter at de må vente helt til januar for å få penger fra den siste krisepakken. Fra regjeringshold blir det hevdet at de aktuelle bedriftene kan få lån i banken for å komme over kneika fram til januar. Problemet er bare at bankene likevel vender tommelen ned i mange tilfeller.

«Garantien» fra staten hjelper fint lite.

Les også: Dyp bekymring for unges psykiske helse under koronatiden

Regjeringen burde ha holdt fast på modellen for kontantstøtte slik den var i vår. Da var det Skatteetaten som sto for et tilnærmet automatisert system som innebar at krisepengene raskt kom på bedriftenes konto. Nå blir det dessverre bygd opp et nytt system som skal forvaltes av Brønnøysundregistrene. Dette er årsaken til at krisepengene tidligst er på konto i januar.

Mens gresset gror, så dør kua.

Den økende arbeidsledigheten gir stor grunn til bekymring. Det er spesielt viktig å unngå at unge voksne blir sendt ut i langvarig utenforskap. Ellers kan veien tilbake til arbeidslivet bli ekstra tung.