Påtroppende ekspedisjonssjef på Statsministerens kontor, Kirsten Berger, kunne fått en bedre inngang til sin nye jobb. I helga kunne Dagens Næringsliv avsløre at Berger i 2011 finansierte sin bolig på Oslos vestkant med et lån på 5,5 millioner kroner fra et familieselskap. Hun har ikke betalt avdrag på lånet.
Lånet skulle vært innberettet som utbytte og blitt beskattet, ifølge skattejurister DN har snakket med. Det skjedde ikke. Dermed kan Berger ha sluppet unna en skatteregning på rundt 1,5 millioner kroner, ifølge avisa.
Stadig mer fartsblinde eliter truer med å skape et todelt samfunn.
Saken er komplisert, og Berger hevder selv hun ikke har gjort noe galt. Ord står mot ord. Saken er likevel illustrerende for hvordan våre eliter, enten det er i politikk, næringsliv eller statlig byråkrati, synes å være litt likere enn folk flest.
Fra politikken har vi pendlerboligsakene, skatte- og akademisk juks og habilitetsskandalene. Stortinget har skjerpet regelverket og tar sakene på alvor, men spørsmålet gjenstår: Hva får folkevalgte til å legge seg helt ytterst av hva regelverket tillater?
Næringslivet, på sin side, motsetter seg demokratisk vedtatt beskatning, det være seg gjennom høylytt skatteflukt til Sveits, organisering av toppstyrte «kystopprør» mot lakseskatt eller bruk av dyre og intensive lobbypåvirkninger av de folkevalgte.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Therese Steen er avtroppende ekspedisjonssjef på SMK. DN kunne i fjor fortelle at Steen tredoblet pengene sine ved å spekulere i risikable vekstselskaper sammen med et profesjonelt investormiljø. Statlige investeringsselskap har bidratt til verdivekst i noen av selskapene Steen var investert i. Steen skal ha informert om sine investeringer, men saken gir likevel et ubehagelig fokus på betrodde byråkraters pengeplasseringer. Som også Kirsten Bergers sak gjør.
Legg til de galopperende lederlønningene, i private så vel som offentlige virksomheter, og vi får en urovekkende utvikling, der elitene løper fra og tilsynelatende lever etter andre regler enn oss andre. Det hele kan minne om embetsmannsstaten.
Embetsmannsstaten brukes om perioden fra 1814 til innføringen av parlamentarismen i 1884. Store norske leksikon skriver at embetsmennenes «makt, interesser og moralnormer var omdreiningspunktet for staten». Embetsmennene kjempet mot utvidingen av demokratiet, begrunnet i massenes despoti og uforstand, og kunne slik beholde sin posisjon.
Vi er ikke der i dag. Men stadig mer fartsblinde eliter truer med å skape et todelt samfunn, der toppene lever etter andre regler enn resten. Det er en farlig utvikling.
Les også: Forbudet mot Al Jazeera er et dårlig omen for det israelske demokratiet, skriver Dagsavisen
Les også: Rødt vil slite med ungdommen, gammelgutta og Lenin også framover