Innføringen av Etterretningstjenesteloven er i full gang. Loven gir e-tjenesten vide fullmakter. Blant annet åpner den for at e-tjenesten kan overvåke store deler av befolkningens daglige bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester. Loven gir også PST adgang til å registrere og lagre i inntil 15 år alt vi publiserer på internett.
Disse viktig spørsmålene har dessverre gått litt under radaren.
Dette har fått flere ytringsfrihetsorganisasjoner til å steile. Denne uka har Stiftelsen Tinius og redaktøren i avisa Varden i Skien tatt Forsvarsdepartementet til retten for å teste lovligheten i de nye overvåkingshjemlene. Flere av pressens organer og ytringsfrihets- og forfatterorganisasjoner stiller seg bak søksmålet.
Dette er et viktig spørsmål, som dessverre har gått litt under radaren. Statens mulighet til å overvåke innbyggerne er blitt enormt mye større når nesten alt vi gjør foregår digitalt og kan spores. Hvor går grensen mellom kravet til trygghet og sikkerhet og behovet for å leve et liv i frihet fra overvåking?
Det er ulvetider nå. Nasjonen Norge har konkrete fiender, som attpåtil deler grense med oss. I slike tider er det lett å tenke at det ikke er så farlig om e-tjeneste og politi har muligheten til å passe litt ekstra på. Det er kanskje derfor utvidelsen av overvåkingsmuligheten ikke skaper like mye debatt nå som for bare noen år siden, da EUs datalagringsdirektiv skapte stor debatt.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Det er en forståelig tankegang. Men den er potensielt farlig.
Nye trusler gjør utvilsomt at internett- og telefontrafikk må overvåkes til en viss grad, slik at farlige anslag mot landet og befolkningen forhåpentligvis kan avverges. Det er likevel mye i den nye loven vi er kritiske til.
Saksøkerne påstår blant annet at formålene for å begrunne overvåking er for vide og vagt definerte, at kontrollen ikke er god nok og at samarbeidet og at reguleringen av adgangen til å dele informasjonen med andre myndigheter i inn- og utland er mangelfull. Dette er absolutt spørsmål som bør vurderes grundig i retten.
Det er kanskje enda viktigere nå, i en tid med tydelige trusler, at vi holder hodet kaldt og står på prinsippene. Vi må beskytte det åpne demokratiet vårt mot farer. Men vi må også passe på at vi ikke mister oss selv på veien.
Les også: Kvinnekampen må fortsette