I snart ti år har det vært snakket varmt om å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne. Nå er det på høy tid å gå fra ord til handling. 19 organisasjoner, med Legeforeningen og Sykepleierforbundet i spissen, ber regjeringen bla opp friske penger til vaksinering av voksne og risikogrupper. «Som samfunn har vi ikke tid til å vente, eller råd til å la være», heter det i oppropet fra organisasjonene.
Oslo Economics har beregnet at sykdommer som influensa, helvetesild, pneumokokk og RS-virus påførte samfunnet 1,1 milliarder kroner i helsekostnader i fjor. Dette er sykdommer som det finnes gode vaksiner for å begrense skadevirkninger. Vaksinering vil være en fornuftig forebygging og dermed en god investering for samfunnet.
Det er på høy tid å gå fra ord til handling.
Samtidig er det på sin plass å minne om at vaksinene vi tar som barn ikke gir livslang beskyttelse. Mange er ikke klar over at vi bør ta oppfriskningsdose mot stivkrampe, difteri, kikhoste og polio hvert tiende år. Folkehelseinstituttet anbefaler også at de som er over 65 år tar influensavaksine hvert år og vaksine mot pneumokokk hvert sjette år. Her er det et stort behov for informasjon.
Det har lenge vært snakket om hvordan et vaksineringsprogram for voksne kan og bør innrettes. Men rett skal være rett: Det har også skjedde noe. I 2015 ble dette lansert som en idé i Legemiddelmeldingen. Tre år senere ga Folkehelseinstituttet en anbefaling om et vaksineringsprogram for voksne. Og i fjor leverte Støre-regjeringen en folkehelsemelding som framhevet etablering av et slikt program.
Vi har allerede et effektivt vaksinasjonsopplegg for barn som har gitt og gir gode resultater. I over 70 år har barn blitt vaksinert gjennom dette suksessfulle programmet. Men i andre enden av livsløpet står det dårlig til. Koronapandemien var et hederlig unntak, og vi bør lære av erfaringene fra covid-vaksineringen og systemet for påfyll.
Lars West Johnsen: Når man blir for varm i trøya
Vi lever i snitt lenger enn før, og det blir flere eldre blant oss. Derfor blir det enda mer fornuftig å hindre eller begrense sykdommer som vi har effektive vaksiner mot. Og det må gjelde hele befolkningen, ikke bare barn. På den måten kan vi også redusere smittetrykket mot barn som ikke har rukket å bli vaksinert. Flokkimmuniteten blir kort og godt bedret.
Vi må overlate til våre fagfolk å peke ut hvilke vaksiner som er mest fornuftig å bruke i et program for voksne og aktuelle risikogrupper. Helseminister Ingvild Kjerkol må prioritere et slikt program og få regjeringen til å bevilge penger slik at det kan realiseres med oppstart allerede neste år. Flere stikk med vaksiner på bred front gir en bedre folkehelse.