NRK har dokumentert i bilder nedbyggingen av natur i Norge de siste fem årene. Det er en ubehagelig virkelighet som trer fram.
Matjord blir til næringsparker, fjellheim blir til hyttebyer med alle fasiliteter, urskog blir jevnet med jorden og grøntområder blir asfaltert. Viktige myrer og våtmarksområder dreneres og ødelegges, og fugler, planter og insekter mister sitt livsgrunnlag.
Hyttedrømmen er en versting
Ved hjelp av kunstig intelligens har NRK analysert tusenvis av satellittbilder og slik oppdaget og registrert naturinngrep. Nybrottsarbeidet viser en skremmende utvikling også omsatt i rene tall: På fem år er det gjort 44.000 naturinngrep i Norge.
Hvert eneste minutt, døgnet gjennom, blir 79 kvadratmeter norsk natur bygget ned.
Naturen som bygges ned gir plass til boliger, næringsvirksomhet, veier og infrastruktur. Vindkraft krever også store arealer, ofte av urørt natur. I mange tilfeller er nedbyggingen forbundet med det vi kaller framskritt. Det er ofte en hårfin balanse mellom bruk og vern av naturen, og løsningen er slett ikke alltid vern.
Takten i nedbyggingen av norsk natur må likevel endres. I dag foregår utviklingen uten en overordnet plan. Det er opp til hver enkelt kommune å ja eller nei til utbygging. I altfor mange tilfeller blir kommunepolitikere fristet til å si ja – også der det hadde vært lurt å si nei.
Ifølge NRK er hyttebygging den «største naturspiseren i de spesielt verdifulle områdene», i områder som skal ha særskilt beskyttelse. Med andre ord: Hyttedrømmen er en versting.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Det er ikke vanskelig å skjønne at skatteinnganger og næringsvirksomhet fra hyttefelt frister kommuner med trange budsjetter. Men her må det strammes inn.
Dessverre viser regjeringen liten vilje til å ta skikkelig tak i spørsmålet. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen anerkjenner at naturtapet er «et alvorlig samfunnsproblem». Men det eneste virkemiddelet han har, er dialog med kommunene.
NRKs journalistikk viser med all tydelighet at en slik dialog ikke er nok. Vi har behov for en nasjonal strategi, og trolig en mer aktiv statlig politikk.
Alle er enige i at takten i nedbyggingen av norsk natur ikke kan fortsette, men ingen ser ut til å finne veier ut av uføret. Det må tenkes nytt. En slik tanke kunne kanskje være at staten kompenserer kommunene for bortfall av potensielle inntekter om de sier nei til næringsutvikling på bekostning av natur?