EU-landene har omsider klart å bli enige om en ny asyl- og migrasjonspakt. Etter flere års heftig dragkamp ble det onsdag inngått en pakt som vil gjøre det vanskeligere å banke på Europas dør dersom man har en dårlig sak. EU-parlamentet og unionens medlemsland ble enige om et kompromiss. Det er ventet at pakten formelt blir godkjent tidlig i 2024.
Pakten regulerer hvordan medlemslandene skal fordele ansvaret for asylsøkere og migranter som kommer til unionen. I tillegg skal det fastsettes hvordan disse menneskene skal tas imot ved EUs yttergrense. Det legges også opp til ordninger for hvordan landene skal hjelpe hverandre i krisesituasjoner.
Hovedpoenget i den nye EU-politikken på dette området er å skille mellom de som har et reelt beskyttelsesbehov og de som ventelig kommer til å få avslag. Migranter i den siste kategorien blir plassert i lukkede sentre inntil asylsøknaden er behandlet.
Den store flyktningebølgen i 2015 ble en vekker for mange,
Landene som ikke ligger ved EUs yttergrense, får to muligheter: Enten å ta imot asylsøkere eller betale inn til et fond som skal dekke andre lands «ekstrautgifter» til migrasjon. Retten til familiegjenforening blir strammet inn, blant annet ved at søsken mister denne muligheten.
Amnesty International og Redd Barna er blant organisasjonene som reagerer kraftig og karakteriserer den nye asylpakten som et «grusomt system». Det er verdt å merke seg at FNs høykommissær, Filippo Grandi, hyller pakten og mener den er et skritt i riktig retning.
[ Kari Kristensen: Evangeliet om Lars, lovløsheten og lidenskapen. ]
Den store flyktningebølgen i 2015 ble en vekker for mange, men EU har så langt ikke klart å møte migrasjonen på en konstruktiv måte. 2023 ligger an til å bli året med høyest migrasjon etter bølgen i 2015. Rundt 190.000 migranter har krysset Middelhavet i år. Over 2.500 har druknet underveis.
Ungarn stemte for pakten onsdag, men like etterpå gikk landets utenriksminister ut og avviste den på det sterkeste. Dette er typisk dobbeltkommunikasjon fra Ungarns side, et ja-budskap internt i unionen og et nei-svar til den jevne ungarer.
[ Lars West Johnsen: Jonas uten land. ]
Mer interessant er tidspunktet for EUs asylvedtak, i god tid før neste års valg til EU-parlamentet. De moderate kreftene i EU har skjønt at det kan være smart å dempe asylstriden nå. På den måten kan de ta noe av luven fra de høyrepopulistiske kreftene som er på frammarsj i Europa.
Dagens asylsystem i Europa har spilt fallitt. Derfor er det positivt at EU tar et nytt grep slik at det blant annet blir en bedre byrdefordeling landene imellom. Den nye asylpakten er ikke ideell, men dette systemet blir en stor forbedring - ikke minst for asylsøkere med et reelt beskyttelsesbehov.