Regjeringen er i innspurt med nye forslag til justering av pensjonsreformen. Stortingsmeldingen er rett rundt hjørnet, men arbeidsminister Tonje Brenna har allerede røpet at regjeringen i hovedtrekk vil følge anbefalingene fra utvalget som har utredet denne problematikken. Poenget er at vi skal stimuleres til å stå lenger i jobb. Dette er en fornuftig kurs helt i tråd med pensjonsreformen som trådte i kraft i 2011. Da ble det innført en levealdersjustering som innebærer at man må jobbe lenger for å oppnå like god pensjon som tidligere kull har nytt godt av.
Pensjonsutvalget har foreslått å erstatte dagens aldersgrense på 67 år med en bevegelig grense som øker i takt med forventet økt levealder. For eksempel vil de som er født i 1980 måtte jobbe til de blir 69 år. Statistisk sentralbyrå anslår at gjennomsnittlige levealder vil øke til 87 år i 2040 og 90 år i 2060. Til sammenligning er det anslått at menn i snitt blir 81,6 år gamle i år og at kvinnene runder av på 83,8 år.
Uføre må ikke sakke akterut.
«Vi gjør ikke dette for å spare penger, men for å tette hull og rette opp svakheter i systemet», sier Brenna til Dagsavisen. Arbeidsministeren håper på et bredt politisk forlik om en pensjonsjustering som kan stå seg i mange år. Ingen er tjent med at det kastes om på systemet når eller om det blir et annet flertall på Stortinget. Men noe vil gjenstå til neste runde. Pensjonsutvalget fant ingen løsning for de såkalte sliterne som må gå av tidlig, og heller ikke regjeringen kommer i havn. Brenna inviterer derfor arbeidslivets parter til å sette seg sammen for å løse floken. Det synes å være en god idé.
[ Jo Moen Bredeveien: Et konstruktivt forslag. ]
Det mest interessante er imidlertid at arbeidsministeren lover bedre pensjoner for uføre. Bakgrunnen er det åpenbare faktum at uføre ikke kan skaffe seg en god pensjon ved å stå lenger i jobb, for de er jo ikke i jobb. «Vi må derfor sørge for at de som ikke kan øke sin pensjon ved å stå lenger i jobb, likevel må komme anstendig ut», sier Tonje Brenna.
Ministeren poengterer at de uføres ytelser må holde tritt med lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Derfor blir det behov for skjermingsordninger. Detaljene i disse grepene er ennå ikke klare, men signalene fra arbeidsminister lover godt. Det gjelder å hindre at forskjellene øker mellom de som kan jobbe og ikke kan. Vi må kort og godt hindre at uføre sakker akterut.