Regjeringen dobbelkommuniserer om privatskoler − eller friskoler som det heter, når du er for dem. På den ene siden sier den at friskoler er velkomne og er viktige som et tilskudd i norske skolefloraen, på den andre strammer den til så det blir umulig å drive − under dekke av å søke rettferdighet. Men det framstår mest som en smålig finte.
Vi anerkjenner også verdien av mangfold, tradisjon og kompetanse
I regjeringens forslag til budsjett for 2024 straffes private grunnskoler som har elever på både barne- og ungdomstrinnet. Den viser til at beregningspraksis for disse kombinerte barne- og ungdomsskoler har gitt disse mer i tilskudd enn det som har vært intensjonen. Dette rammer i praksis samtlige av landets trettitall Steinerskoler. En nødvendig og rettferdig opprydning, har tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) uttalt.
[ Risikerer masseoppsigelser på grunn av kutt i statstøtte ]
De rene barne- eller ungdomsskolene er i friskolekontekst så små at det er uforholdsmessig dyrt å drive og de får derfor kompensasjon for smådriftsulempene. Kunnskapsdepartementet viser til at de større barne- og ungdomsskolene likevel har fått støtte for de første elevene både på barne- og ungdomstrinnet, og har derfor kunnet få for mye i overføringer.
Fra neste år skal det strammes inn, og i løpet av en overgangsperiode på fem år skal det i statsbudsjettet 2028 være spart 515 millioner kroner. Regjeringen vil at tilskuddet til private grunnskoler skal samsvare mer med utgiftene til offentlige grunnskoler. Men friskolene finner sammenligningen dypt urimelig, og motargumentene kan oppsummeres med at all friskoledrift i praksis har smådriftsulemper målt mot den offentlige skolen.
For Steinerskolen er de foreslåtte kuttene dramatiske. Det vil kunne bety 30 prosent mindre i offentlig tilskudd i løpet av få år, og det er ikke andre steder å hente inntekter. Skolepengene foreldrene betaler kan bare utgjøre 15 prosent av tilskuddet. Da må det kuttes i kostnadene, og når de i praksis er knyttet til drift av skolebygg og ansatte, er svaret at lærere må sies opp. Og skoletilbudet forringes. Det rimer dårlig med regjeringens budskap om friskoler som ønsket supplement.
Dagsavisen er svoren tilhenger av og sterk forkjemper for en sterk offentlig skole. Fellesskolen skal hegnes om og forsvares, og vi er som regjeringa, bekymra for den økende andelen norske elever i private grunnskoler. Vi er glad for innstrammingene som ble gjort i ny privatskolelov. Men vi anerkjenner også verdien av mangfold, tradisjon og kompetanse. Særlig Steinerskolen har en sterk posisjon i det norske samfunnet gjennom snart 100 år, som det ikke gir mening å ramme slik regjeringen nå legger opp til.
[ Lærere i Steinerskolen vil kjempe for jobben og elevene sine: – Føles urettferdig ]