Den historiske storstreiken ble et faktum mandag, etter at lønnsforhandlingene brøt sammen. Dermed ble 25.000 arbeidere tatt ut i streik.
Det var varslet opptrapping i streiken fredag, men på fjerde streikedag har partene nå bekreftet at de er kommet til enighet. Det er både fornuftig og voksent.
Detaljene i oppgjøret kommer tidsnok. Det som er sikkert, er at det utvilsomt har vært et behov for å løfte Norges mange lavtlønte. I privat sektor gjelder det nesten én av tre arbeidere, og antallet har vært økende over lang tid.
[ LO har folket i ryggen – seks av ti støtter streiken ]
Samtidig har gapet mellom lederlønninger og arbeidernes lønninger økt. Eksempelvis ble det i kriseåret 2022 gitt tre ganger så høy lønnsøkning til de 3100 direktørene i industrien, som til industriarbeiderne.
Som Jonas Bals skrev i Dagsavisen torsdag: «Blant dem som nå streiker, er det mange som ikke selv er lavtlønte, men som sier de ikke vil overlate fagforeningskameratene med de laveste lønningene og den svakeste lokale forhandlingsmakta til seg selv».
At industrien gikk foran for å løfte lavtlønte grupper i samfunnet, viser hvor solidariteten står i norsk fagbevegelse. Det skal vi være stolte over.
Samtidig som medlemmer tas ut i streik, strømmer nye medlemmer inn til fagbevegelsen
Streiken er historisk, fordi dette var første gang siden mellomkrigstiden at det ble streiket for kroner og ører i et mellomoppgjør. Dette økte nok streikeviljen, og streikens troverdighet. Vi skal ikke se bort fra at NHO og arbeidsgiversiden merket seg dette.
Ikke minst fikk streiken støtte i folket. Rett før streiken ble avblåst, viste en fersk undersøkelse at seks av ti støttet streiken.
Denne uken har dessuten nye medlemmer strømmet inn til fagbevegelsen. I løpet av tre streikedager vokste Fellesforbundet, som hadde flest arbeidere ute i streik, med mer enn 1.000 medlemmer. Også andre forbund har opplevd medlemsvekst.
[ Jonas Bals: Å streike mot klassesamfunnet ]
Det er gode nyheter at flere har sett kraften i å være organisert. For dette er selve kjernen i konflikten som utspilte seg denne uken: Streik er grunnplanken i den norske fagbevegelsen. Streik er arbeidernes ultimate våpen i møte med arbeidsgiverne.
LO og arbeidstakersiden hadde kapasitet til å streike lenge. Det slipper de heldigvis. NHO og arbeidsgiversiden skal ha ros for å ta til fornuften i tide, og komme dem i møte. Dette viser at den norske modellen med trepartssamarbeidet fungerer. Det gagner oss alle.
[ Lars West Johnsen: LO har ropt ut mot lederlønn-rally i 20 år ]
