Nå starter lønnsoppgjøret. Fagbevegelsen, med LO i spissen, krever økt kjøpekraft. Det innebærer at lønningene må økes mer enn prisstigningen. LO og NHO går som vanlig i front og forhandler først. Derav navnet frontfaget, som skal danne norm for de øvrige lønnsoppgjørene i både privat og offentlig sektor.
Etter flere år med reallønnsnedgang, er det ikke mer enn rett og rimelig at lønnstakere flest får mer å rutte med. Prisstigningen er anslått til å bli 4,9 prosent i år. For å gå i pluss, må lønnsoppgjøret ende høyere enn dette. Bakteppet er det faktum at de fleste av landets bedrifter går rimelig godt.
[ LO klar for «svært krevende» lønnsoppgjør – kan bli brudd neste uke ]
Men arbeidsgiverne, med NHO i spissen, holder som vanlig igjen. Sjefen i NHO-foreningen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, har signalisert at lønnsoppgjøret bør ende rundt 4,5 prosent. På den annen side hevder Fellesforbundets Jørn Eggum at det er rom for å gi tillegg helt opp til 5,4 prosent.
NHO krever at industriens konkurranseevne styrkes. Men arbeidsgiverne har et problem innad i egne rekker. Skyhøye lederlønninger og bonuser har naturlig nok satt sinnene i kok i fagbevegelsen. Arbeidstakere flest fikk i fjor en lønnsøkning på 4,1 prosent. Industriarbeiderne fikk skarve 3,5 prosent. Toppsjefene i industrien forsynte seg grovt med et snitt på 9,6 prosent. Og så må det nevnes at Equinor-sjefen håvet inn 1,5 millioner kroner ekstra og dermed endte på 19,6 millioner.
Dette blir krokodilletårer fra NHOs side.
Det er dårlig samsvar mellom liv og lære. I så måte har næringslivets topper laget ris til egen bak. Det blir som krokodilletårer når NHO, nå i etterkant, understreker at «ledere, funksjonærer, og høyere utdanningsgrupper får en lønnsutvikling som er likeartet med bedriftenes øvrige ansatte». Godt sagt, men for sent.
Fasiten fra fjorårets oppgjør viser at det var industriarbeiderne og de kommuneansatte som ble hengende etter. Disse gruppene bør bli vinnere ved årets lønnsoppgjør. På denne bakgrunn er det fornuftig at LO krever et generelt kronetillegg. Det vil gi mest i prosent til dem som har minst. I tillegg er det nødvendig å heve de lavest lønte med et ekstra tillegg.
[ Lars West Johnsen: Bankene selger en drøm. Hva om det er et mareritt? ]
Det er avgjørende viktig for norsk økonomi at lønnsveksten tilpasses de konkurranseutsatte bedriftenes tåleevne overfor utlandet. Her er LO og NHO skjønt enige. Men det er uenighet om hvor smertegrensen går – spesielt når man må ta hensyn til at en del bedrifter sliter økonomisk.
Det er imidlertid er faktum at kapitaleierne har stukket av med mer av verdiskapningen enn tidligere. Lønnsandelen har blitt mindre. Derfor må arbeidstakerne få en større del av kaka ved årets lønnsoppgjør.
