GARDERMOEN (Dagsavisen): «Et bedre Norge er et Norge som gir muligheter for alle. Det er det Høyre skal gå til valg på». Slik ordla Høyre-leder Erna Solberg seg i avslutningen på talen til Høyres landsmøte fredag ettermiddag. Hun startet naturlig nok med å omtale den grufulle krigen i Ukraina og konkluderte blant annet med at Forsvaret av Norge må styrkes betydelig.
Vi fikk høyre kjente Høyre-toner. Talen handlet utelukkende om partiets egen politikk. Den var kjemisk nærmest fri for angrep på andre partier, og slik sett kjedelig. Unntaket var kritikken av regjeringens skattepolitikk overfor næringslivet. Jeg merket meg ellers at Solberg tok fatt i det gamle Ap-slagordet «Arbeid til alle er jobb nummer én». Hun skrev det om til «Arbeidskraft til alle er jobb nummer én» for å illustrere ett av hennes budskap. Solberg mener nemlig at muligheten til å forbedre velferden ligger i å bruke arbeidskraften mer effektivt. Hun bedyret at effektivisering ikke betyr å løpe fortere.
To og et halvt år er lang tid i politikken.
Erna Solberg har en utholdenhet og stayerevne som savner sidestykke. Etter valgnederlaget i 2005 var det krefter i Høyre som ville vrake henne. Men Erna bet tenne sammen og klarte å reise partiet. Åtte år senere kasserte hun inn en borgerlig valgseier og dannet regjering. Og hun satt som statsminister i åtte år. Da ble regjeringsslitasjen for stor. Den politiske venstresiden fikk derfor solid flertall i 2021-valget, og Jonas Gahr Støre kunne danne regjering.
I fjor ble det spekulert i om at Erna Solberg kom til å gå av som partileder. Men det var røyk uten ild. 62-åringen tar en ny etappe eller to. Som stayer er Erna Solberg i «godt selskap». Norge har nemlig hatt og har flere framstående politiske ledere som har vist utholdenhet, og blitt belønnet for det.
[ Bjørn Olav Jahr: Fra fotografisk hukommelse til black out. ]
Jeg vil nevne disse eksemplene: Gro Harlem Brundtland tapte sitt første valg, men gjenerobret makt ved neste korsvei. Slik var det også for Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre. Sistnevnte trodde han kunne surfe inn til seier i 2017, men utpå høsten pekte pilene brått nedover og Erna Solberg kunne fortsette som statsminister. Fire år senere klarte Støre brasene, men det var takket være partiene til venstre for Ap.
I dag er bildet snudd. Høyre kan nå notere 32,2 prosent på snittet av de siste målingene. Ap må klare seg med 17,2 prosent. Høyre synes å ha tjent på å sitte stille i båten. Erna Solberg liker ikke å få en slik beskrivelse fra kommentatorer, men det er langt på vei en sannhet. Høyre har vind i seilene, først og fremst fordi Støre-regjeringen roter mye til for seg selv og ikke lenger er så populær. Jeg kan ikke huske at en regjering har blitt rammet av så stor slitasje bare halvannet år etter å ha blitt valgt.
[ Kjell Werner: Renta skal enda mer opp. ]
På denne bakgrunn er det interessant å filosofere litt over Høyres nye slagord. «Muligheter for alle» er budskapet partiet nå profilerer seg med. Vi bør merke oss at det står en strek under ordet alle. Tankene går dermed til slagordet «Alle skal med», som Ap i flere runder opererte med. Foran valget i 2021 ble imidlertid Ap-strategien lagt om. Ap-beskjeden var da at «Nå er det vanlige folks tur». For et par måneder siden puttet imidlertid Jonas Gahr Støre dette slagordet i skuffen. Støre angrer nok bittert på at partiet ikke holdt fast på at «Alle skal med». I stedet kunne Høyre elegant snappe alle-vrien. Snedig gjort.
[ Lars West Johnsen: Bonus for krig. ]
Nå settes Høyre-kreftene inn på å vinne igjen det tapte ved høstens lokalvalg. Partiet har i dag 35 ordførere. Målet er en dobling. En seier i flere av storbyene vil være en vitamininnsprøyting og gi selvtillit fram mot stortingsvalget i 2025. Da skal det bli muligheter for alle, og her ligger Erna Solbergs nye mulighet til comeback som statsminister.
[ Kjell Werner: Melkøya og honning. ]
Men det hører med til bildet at tidligere Ap- og Sp-velgere i hovedsak har satt seg på gjerdet. Dersom Støre & co klarer å hanke disse tilbake, vil Høyres prosentvise oppslutning synke selv om partiet ikke taper en eneste sympatisør. Dette er ren matematikk.
Dagens målinger viser likevel at mulighetene for borgerlig valgseier i 2025 er store. Men to og et halvt år er lang tid i politikken. Og selvsikkerhet vil fort kunne straffe seg. Hovmod står i tilfelle for fall. Erna Solberg har lagt partiets politisk inn mot midten. Men husk: Høyre er ikke – og kommer ikke til å bli – et sosialdemokratisk parti. Ikke la dere lure.
[ Eirik Hoff Lysholm: Et råd til Ap fra avisa partiet engang eide. ]